Politiet skal verne alle lovlige ytringer

I en kronikk i Dagbladet 28. juli stiller Carl M. Frøland og Thorkil H. Aschehoug spørsmål om politiets forebyggende arbeid knyttet til hatefulle ytringer og trusler er i strid med Grunnloven. Forholdet mellom ytringsfrihet, straffbare ytringer og politiets forebyggende rolle i samfunnet er viktig å diskutere. Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, og en av grunnsteinene i demokratiet vårt. Det skal ikke være tvil om at politiet har en plikt til å verne og legge til rette for alle lovlige ytringer. Grunnloven gir også et særlig forbud mot forhåndssensur.

Krevende balansegang

Samtidig finnes det begrensninger i ytringsfriheten. Enkelte ytringer er ulovlige og kan straffeforfølges, for eksempel trusler og hatefulle ytringer. Dette kan være en krevende balansegang, særlig fordi grensen mellom lovlige og ulovlige ytringer i en del tilfeller kan være vanskelig å trekke. Ytringer som er stygge, slemme, ekle eller ekstremt ubehagelig, er ikke nødvendigvis straffbare. Lovlige ytringer er det politiets jobb å beskytte.

Utfordringene har aktualisert seg de senere årene med fremveksten av sosiale medier og kommentarfelt. I en nylig rapport fra KS fremkommer det at nesten halvparten av lokale folkevalgte har blitt utsatt for trusler og hatefulle ytringer i kraft av sin rolle. Nøkkelinformanter forteller om hvordan dette bidrar til frykt og usikkerhet, og at de mistet engasjementet for politikken. Politiet har med denne bakgrunnen prioritert å iverksette tiltak som kan bidra til å ivareta demokrati og ytringsfrihet i valgåret 2021.

Ytringer i særstilling

I politiets forebyggende arbeid går det et skille mellom straffbare ytringer (som trusler) og straffbare handlinger (som vold). Politiet skal ikke gripe inn ovenfor enkeltmennesker eller organisasjoner for å forebygge straffbare ytringer alene. Det kan bidra til å begrense ytringsfriheten. Men politiet skal derimot prioritere å starte etterforskning av potensielt straffbare ytringer som har funnet sted. Samtidig kan det være sammensatte grunner til å ta kontakt med enkeltpersoner i forebyggende sammenheng. Uansett krever dette grundige vurderinger av både lovhjemmel og forholdsmessighet. Vi kan ikke utelukke at det kan finnes enkelte eksempler på at politiet har trådt feil i slike saker. Politidirektoratet har utarbeidet nasjonale retningslinjer for å sikre gode vurderinger og en mest mulig ensartet praksis på dette området.

Skillet mellom ytringer og handlinger

En ytring (lovlig eller ikke) kan være et varsel om fremtidige straffbare handlinger som politiet må forsøke å forebygge. Et eksempel kan være at en person oppfordrer andre til vold mot en navngitt politiker i sosiale medier. Ytringen kan rammes av straffelovens §183 som gjør det straffbart å offentlig oppfordre noen til å iverksette en straffbar handling. I en slik situasjon skal politiet være svært tilbakeholden med å iverksette tiltak for å forebygge at vedkommende i fremtiden kommer med liknende ytringer. Dette kan lett kan komme i konflikt med Grunnlovens forbud mot forhåndssensur. Politiet har imidlertid rett og plikt til å iverksette tiltak for å forebygge at noen faktisk utøver vold mot politikeren. For å forebygge vold kan politiet innenfor visse rammer ta kontakt med den som har ytret seg. Hvis politiet mener at ytringen er et brudd på straffeloven § 183 vil påtalemyndigheten kunne ta ut tiltale og bringe saken inn for domstolene.

Informasjon og tilstedeværelse

Hatkriminalitet og trusler mot politikere og samfunnsdebattanter har potensiale i seg til å rokke ved fundamentet i demokratiet; et fritt ordskifte og borgere som stiller seg til disposisjon som folkevalgte.

I et demokrati har vi alle et ansvar for ytringsklimaet i den offentlige samtalen vår. Politiet vil bidra til å tydeliggjøre hvor grensen for ulovlige ytringer går, være tilstede på nett og veilede politikere eller andre som opplever netthets. Trusler og hatefulle ytringer vil politiet prioritere å avdekke og etterforske.

Denne kronikken ble også publisert i Dagbladet fredag 20. august.