Ny Kripos-rapport: Nesten hvert tredje drap og drapsforsøk mellom 2014-2021 begått av personer med alvorlige psykiske lidelser
Sammenligner vi de fire første årene med de fire siste i perioden, ser vi at antallet gjerningspersoner med alvorlig psykisk lidelse var 53 prosent høyere i den siste perioden.
Flere politidistrikt har de siste årene meldt inn bekymringer rundt voldsutøvelse og voldspotensial blant personer med alvorlige psykiske lidelser, og de opplever problemet som økende og spesielt utfordrende. I politiets årlige trusselvurdering (PTV) har utfordringen de to siste årene blitt fremhevet som en særlig alvorlig kriminalitetstrussel med negativ utvikling.
På bakgrunn av dette har Kripos utarbeidet en rapport om vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser. Rapporten har to hovedformål. Det første er å undersøke hvordan utviklingen i vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser har vært over tid. Det andre formålet er å gi et beslutningsgrunnlag for bedre tverretatlig forebygging av voldsutøvelsen.
Hovedfunn:
- Personer med alvorlige psykiske lidelser utgjorde 30 prosent av det totale antallet gjerningspersoner i saker med drap eller drapsforsøk, i perioden 2014–2021.
- Omtrent en tredjedel av gjerningspersonene med alvorlig psykisk lidelse hadde omfattende straffesakshistorikk med flere tilfeller av vold eller truende atferd før gjerningen. 14 prosent var overhodet ikke registrert i politiets systemer før gjerningen.
- Gjerningspersoner med alvorlige psykiske lidelser rettet oftere volden mot egne foreldre enn gjerningspersoner uten slike lidelser.
- Vi har undersøkt utviklingen i voldslovbrudd i perioden 2011–2020. Omfanget av vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser økte etter 2014. Sammenligner vi de fem første årene (2011–2015) med de fem siste (2016–2020), ser vi at antallet voldsforhold idømt overføring til tvungent psykisk helsevern eller henlagt grunnet tvil om tilregnelighet økte med 74 prosent. Til sammenligning økte øvrige voldsforhold med 17 prosent.
- Ser vi kun på drap og drapsforsøk i perioden 2014–2021, var det også der en økning i antall gjerningspersoner med en alvorlig psykisk lidelse. Sammenligner vi de fire første årene med de fire siste, ser vi at antallet gjerningspersoner med alvorlig psykisk lidelse var 53 prosent høyere i den siste perioden.
- Ser vi kun på drap i perioden 2014–2021, var antallet gjerningspersoner med en alvorlig psykisk lidelse relativt stabilt. Sammenligner vi de fire første årene med de fire siste, var det imidlertid en reduksjon i antallet gjerningspersoner uten en alvorlig psykisk lidelse.
– For å avverge så mange tilfeller som mulig av denne typen voldsutøvelse, trenger vi kunnskap om størrelsen på utfordringen, om kjennetegn ved de alvorligste voldshendelsene, og om de praktiske erfaringene med tverretatlig forebygging på dette området. Med denne rapporten bidrar Kripos til et bedre kunnskapsgrunnlag for å forebygge voldsbruk hos personer med alvorlige psykiske lidelser, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne.
Flere faktorer spiller inn
Flere av funnene i denne rapporten viser utfordringer knyttet til å forebygge voldsbruk hos personer med alvorlige psykiske lidelser. Samtidig er det viktig å presisere at fåtallet av personer med alvorlige psykiske lidelser er farlige.
Funnene i rapporten viser en stor variasjon innad i politiet med tanke på samarbeidsrutiner med helsetjenestene. Det er også uklart for politiet og helsetjenestene, de to mest sentrale etatene i samarbeidet om å forebygge volden, når og hva slags informasjon de har lov til å dele med hverandre. En gjentakende utfordring gjelder også pasienter med voldspotensial som hyppig legges inn og skrives ut igjen etter å ha gjenvunnet samtykkekompetanse.