Slik avdekker Karin usynlige spor
Når Karin kommer til åstedet leter hun etter avgjørende detaljer.
– Når du finner spor, er det som å finne de manglende brikkene i et puslespill. Målet er å finne årsakssammenhengen: Hva har skjedd, hvordan og hvem som har gjort det. Det er utrolig spennende, sier Karin Aarnes Nørstebø.
34-åringen sitter på kontoret ved kriminalteknisk seksjon i Oslo. Hun er nettopp tilbake etter en lang dag i lagmannsretten. Som ansvarlig krimtekniker på åstedet har hun svart på spørsmål i en skytesak.
– Vi har undersøkt åstedet, klærne til siktede og fornærmede og sikret blod, DNA, kruttslam og tennsatspartikler. Jeg har forklart meg om hva jeg har gjort og forsøkt å tegne et bilde av hva jeg mener har skjedd, forteller hun.
Gransker de alvorlige åstedene
Etter seks år som patruljerende politi, bestemte Karin seg for å gå over til kriminalteknikk. Hun tok en 18 måneder lang etterutdanning.
Nå er hun en av dem i hvite kjeledresser med hårnett, munnbind og hansker som konsentrert finkjemmer et åsted.
– Rollen vår er å sikre spor og prøve å tolke dem og å sende dem til analysering hos Kripos og Oslo universitetssykehus. Det gjør vi for å danne et bilde av hva som har skjedd.
Med vattpinner sikrer de rester etter kroppsvæsker. Kosten og pulveret avdekker fingeravtrykk. Kameraet er likevel verktøyet som de bruker mest.
– Dokumentasjon er en veldig viktig del av jobben, og vi legger yrkesstolthet i å ta gode bilder med riktig utsnitt som ikke utelater noe, forteller hun.
Andre dager er Karin på laben. Der undersøker hun gjenstander og spor ved hjelp av makroskop, ulike typer lys og spesialbriller.
Teknologi gir nye muligheter
For politiet er det avgjørende å være oppdatert på den nyeste teknologien. Karin har merket en stor utvikling bare siden hun startet for tre år siden.
– Vi har blant annet tatt i bruk 360-graderskamera, som gir et helhetlig bilde av et åsted. Vi har også fått 3D-skanner som gjør at vi kan skanne et område og bevege oss i en 3D-modell med riktige størrelsesforhold. Det er nyttig i rekonstruksjoner.
En annen viktig del av jobben, er å være med på obduksjoner ved Oslo universitetssykehus for å dokumentere rettsmedisinernes vurderinger med foto.
Som kriminaltekniker må Karin se og lukte det som står igjen etter de alvorligste hendelsene. Likevel synes hun det er mentalt tøffere å jobbe med mennesker i krise enn med gjenstander og døde mennesker.
– Når mennesker allerede er døde, er det rolig, avgjort og ikke noe å gjøre med, bortsett fra å komme fram til hva som har skjedd for å gi de etterlatte svar.
Avhengige av hverandre
Karin har tette bånd til kollegaene, og de snakker mye om det de opplever. Samarbeidet på tvers beskriver hun som godt og meningsfullt.
På samme måte som hun drives av å finne de manglende puslespillbrikkene, synes hun det er givende å selv være en brikke i politiet.
– Vi er alle avhengige av hverandre for å gjøre en god jobb. Konklusjonene våre må alltid stå i sammenheng med den taktiske etterforskningen og sakkyndigrapporter. Det er samarbeidet som gjør at vi kommer nærmere en sannhet som bidrar til rettferdighet og en tryggere befolkning.
Kriminaltekniker
- Kriminalteknikerens hovedoppgave er å søke etter, sikre og dokumentere spor som kan knytte en gjerningsperson til et straffbart forhold, eller bekrefte eller avkrefte et hendelsesforløp.
- En kriminaltekniker er politiutdannet ved Politihøgskolen og har erfaring fra arbeid i politiet. Du må i tillegg ta en 18 måneders lang etterutdanning.
- Politihøgskolen har flere etterutdanninger innen kriminalteknikk, både grunnopplæring og spesialisering innen flere typer åsteder eller områder.