Helt på grensa
69 grader nord og 30 grader øst, i Sør-Varanger, ligger det norske grensekontrollpunktet Storskog. Dette er eneste landegrensen mellom Norge og Russland.
I avsnitt for grensekontroll i Finnmark politidistrikt jobber totalt 25 ansatte, både sivile og politi. En av de sivile er vaktleder Svein Roger Kaspersen. Kaspersen flyttet til Kirkenes sammen med samboer og to barn i 2009 med plan om å teste ut Finnmarkslivet for et år. I dag, 14 år senere, er barna blitt store og Svein Roger er en av grensekontrollørene som har vært ansatt lengst ved grensekontrollen på Storskog. At Kaspersens karriere tok veien til grensa mellom Norge og Russland var litt tilfeldig:
– Vi bodde i Tromsø og var på jakt etter større bolig. At den boligen endte med å være i Kirkenes, var egentlig litt tilfeldig, forteller Svein Roger. -Jeg sendte inn søknaden kvelden før fristen, og en måned senere ble jeg innkalt på intervju og ble innstilt som nummer en. Planen var å bli et år.
Det ble mer enn et år, og nå jobber Svein Roger som vaktleder og grensekontrollør, med en tilleggsfunksjon som ID-spesialist. Arbeidshverdagen består av mange ulike utfordringer, og kan variere i perioder. Akkurat nå er det mye andrelinjekontroller på grunn av innstramminger i visumpolitikken.
Fellesskap med tollvesenet
Politiet og tollvesenet er samlokalisert på Storskog. Bygget har en politisone og en tollsone, men pauserommet er felles. Dermed blir tollerne på mange måter bonus-kolleger:
– Vi samarbeider godt med tollvesenet, da vi har utfyllende arbeidsoppgaver i grensekontrollen, forteller Kaspersen.
Storskog har det siste året vært gjennom en ombygging og oppgradering for å kunne ta i bruk det nye systemet EES. Samtidig har distriktet etterkommet krav fra Schengenevalueringen med egne 2.linje/samtalekontorer og venterom. I samme ombygningsprosess fikk de også et nytt møte- og konferanselokale, som politiet deler med tollvesenet.
Bruker ikke tid på logistikk
Kaspersen er en over gjennomsnittet aktiv mann, og liker at trening og friluftsliv er så tilgjengelig i Kirkenes og Finnmark. Han har svært kort vei til lysløypa på vinteren, og på sommeren er det uante muligheter for løpeturer i vakker natur.
– Jeg er ikke et storbymenneske. Jeg liker ikke kø og masse folk. Her har jeg kort vei til aktiviteter og jobb, og bruker ikke tid på logistikk.
Han har tenkt lite på de økonomiske fordelene en har ved å bo i Finnmark, selv om de nok er attraktive for særlig nyutdannede og småbarnsfamilier. I Finnmark får du nemlig nedskrevet 30 000 kroner i året på studielånet. Dersom en legger til gratis barnehage og andre skattefradrag blir det i sum en ganske stor besparelse i året.
– Det er dyre flybilletter da, det må nesten nevnes, sier Kaspersen. -Men det blir en vurdering om man vil bo i sentrale strøk eller distriktet. Her er det lett å være aktiv, som er viktig for meg.
Har du noen spennende historier fra grensestasjonen som du kan dele?
– Det er jo mye rutinepregede arbeidsoppgaver, men jeg har selvfølgelig opplevd mye og man får treffe mange ulike mennesker og høre mange historier. Kaspersen nevner ID-misbruk, falske førerkort og stjålne biler som typiske case de som grensekontrollører kommer over. I tillegg bidrar de inn i andre utlendingssaker i distriktet. – Det er stadig utfordringer innen utlendingsfeltet, forteller Kaspersen.
Grensen mot Russland er Norges eneste ytre Schengengrense på land, og det er kun tillatt å krysse grensen via Storskog. Dette i seg selv gjør grensekontrollen på Storskog til en spennende arbeidsplass.