– Jeg må ha en stilling hvor jeg kan være nysgjerrig

– Det er dager hvor man havner i en skriveboble, men også dager som er rolige. Når man plutselig havner i media, kastes man ut i det. Brått må man jobbe kveld for å nyansere bildet i media. Det er motiverende fordi jeg må finne ut av dette – jeg må kunne svare, og jeg merker at det er noe samfunnet trenger, sier Allvin.

Det er også viktig for Allvin å presisere at når hun er i media er hun i rollen som forsker.

– Jeg gjør det ikke på vegne av Politihøgskolen eller meg selv som privatperson. Når jeg uttaler meg går jeg inn som forsker og formidler det forskningen viser, og ser på det i en større sammenheng, sier hun.

Bedre til å forklare komplekse saker

Allvin forsker på geografiske kriminalitetsmønstre, sosial utsatthet, samt forebyggende- og forutseende polisiær virksomhet. Hun bruker mye tid på å kartlegge hvordan ulike typer kriminalitet konsentrerer seg i tid og rom, og om det er systematisk variasjon i disse mønstrene.

Videre vurderes de ulike datadrevne metodene som kan være aktuelle for å forutse hvor og når kriminalitet kan komme til å skje. En annen del av jobben går ut på å undervise studentene blant annet i kriminologi, politivitenskap og kvantitative metoder.

– Undervisning ser mange forskere på som en plikt. Når jeg er med studentene, ønsker jeg å bli bedre til å kunne forklare ting. Jeg må sette meg ordentlig inn i undervisningstemaet og jeg blir enda bedre på jobben min som forsker.

Ser etter sammenhenger politiet kan bruke

Allvin hadde alltid en tanke om å bli politi, men da hun kom til Norge fra Sverige som 19-åring tok veien en litt annen rute. Dersom hun ville bli politi måtte hun vende snuta hjem og ta utdanningen der. Etter å ha etablert seg i Norge, endte hun opp på skolebenken på Universitetet i Oslo. Først ble det en bachelor i kriminologi, noe som vekket både lese- og studielysten. Deretter fulgte en mastergrad, før hun til slutt endte opp som doktorgradsstipendiat på Politihøgskolen i 2019.

Da hun skrev mastergraden lærte hun også å kode, jobbe med statistikk og lage geografiske analyser. Dette er noe hun så manglet i kriminologiforskningen i Norge.

– Nå skriver jeg doktorgrad om forebyggende politiarbeid. I en av artiklene jeg skriver tester vi en svensk og en dansk metode for å klassifisere prioriterte områder i Norge. Vi har sett at det ikke er like segregert i Norge, og man får litt ulike resultater når man bruker de ulike metodene. Vi måler deretter kriminalitetsbildet i områdene vi finner, og ser om det er noen sammenhenger som politiet kan bruke.

Finner svar gjennom forskningen

Ved siden av stillingen ved Politihøgskolen har hun vært ansatt i Felles enhet for forebygging i Oslo politidistrikt. Her fikk Allvin i oppdrag å skrive SALTO-rapporten om barne- og ungdomskriminalitet i Oslo.

I tillegg bruker hun en del tid på å vise frem metoder brukt i forskningen hennes, hvordan det er målt og hvordan det gjøres statistisk.

– Det er viktig å fremstille forskjellene i samfunnet for å forstå hvorfor de områdene eller gruppene stiller svakere på visse områder. Det er ikke for å stigmatisere eller diskriminere, men for å fremheve problematikk som jeg ønsker at man skal jobbe bedre med. Men da må man også forstå hva man måler og hvordan resultatene produseres.

En viktig motivator er å se et behov og forsøke å løse det. Det skapes en nysgjerrighet hos Allvin når hun ikke finner svar på det hun lurer på.

– Jeg ender fort opp med å sette meg inn i nye ting, som jeg egentlig ikke hadde tenkt jeg skulle gjøre. Jeg tror det er fordi jeg er interessert i mediebildet og å nyansere det. Det kan fort bli sensasjonspreget, og da kan man komme inn med et mer nyansert blikk, og se de større sammenhengene.

Hva Allvin skal gjøre etter hun har skrevet doktorgraden er hun litt usikker på.

– Men jeg må ha en stilling hvor jeg kan sette meg inn i nye ting og være nysgjerrig, avslutter hun.