Ny Kripos-rapport: 24 potensielle æresdrap mellom 2000 og 2022

Ved hjelp av et indikatorsett har Kripos identifisert og beskrevet 24 potensielle æresdrap.

Æresdrap i Norge 2000-2022.pdf (2.31 MB pdf)

– Æresdrap er et alvorlig samfunnsproblem som politiet tar på største alvor. For å forebygge og etterforske denne formen for kriminalitet trenger vi mer kunnskap. Med denne rapporten bidrar Kripos til å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å identifisere æresdrap i fremtiden, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne.

̶  Mange av drapene er planlagt sammen med familien

Ett av de viktigste funnene i rapporten knyttes til antall medvirkere i drapssakene.

I 11 av 24 saker foreligger det konkret informasjon om at andre enn gjerningspersonen selv, passivt eller aktivt, kan ha støttet eller medvirket til selve drapshandlingen. Kun i én av sakene har noen blitt dømt for medvirkning.

̶  Det sender uheldige signaler, sier Kvigne og fortsetter:  

̶  De som er utsatt for æresrelatert vold opplever å ikke blir ivaretatt av rettsstaten og medvirkere opplever straffrihet for alvorlige forbrytelser. Det kan også svekke den generelle tilliten til hvordan politi og påtalemyndighet behandler disse sakene.

Fokus på løsningene

Funnene i rapporten viser at politiet kan bli bedre innen forebygging og etterforskning av æresrelatert kriminalitet og i verste fall drap.

Ett av hovedfunnene i rapporten handler om politiets manglende bruk av risikoverktøyene SARA og PATRIARK.

Politiets risikovurderingsverktøy SARA som er utarbeidet for å vurdere risikoen for partnervold har kun blitt benyttet i én av 6 aktuelle saker i rapporten. Risikovurderingsverktøyet PATRIARK, som er utarbeidet for å vurdere æresrelatert vold, har ikke blitt benyttet i noen av de 7 sakene som er registrert etter år 2017, da verktøyet ble implementert.

For å etterforske drap som kan være æresrelatert kreves kunnskap og kompetanse om fenomenet. For å styrke arbeidet har Kripos laget et indikatorsett til forebygging og etterforskning av æresdrap.

– Politiet er avhengig av tillit. Vi ønsker å være åpne om en rapport som peker på et forbedringspotensial knyttet til et kriminalitetsområde. Æreskriminalitet og spesielt æresrelatert vold er et område der politiet er avhengig av å bygge tillit til ofrene, og vi håper rapporten kan bidra til det, sier Guro Skjerve, leder av etterretningsseksjonen i Kripos.  

Om rapporten

Rapporten er et strategisk etterretningsprodukt. Det betyr at funnene i rapporten er beheftet med en grad av usikkerhet og at de er et resultat av en formålsstyrt etterretningsprosess med begrenset tilgang på informasjon og ressurser. Funnene i rapporten kan følgelig ikke sidestilles med rene fakta eller konstatering av skyld.  

I rapporten er de 24 sakene anonymisert, og det henvises heller ikke til hvilke distrikt sakene tilhører. På bakgrunn av politiets taushetsplikt og hensynet til personvern gjengir ikke rapporten informasjon som kan identifisere de konkrete sakene eller de involverte personene.