Politiet lærer barn om nettmobbing

Målet med undervisningsopplegget "Hvor går grensen?" er å gi barna i mellomtrinnet på barneskolen et begrep om grensesetting, både når det gjelder mobbing (etisk) og hva som bryter loven (juridisk), samt å gi noen råd om hvordan de tryggere kan ferdes på nett.

- På samme måte som å lære trafikkreglene, må barn og unge også lære lover og regler som kan være relevante til det å være på sosiale medier. Her kan barn se innhold og oppleve situasjoner som kan være ubehagelige, og kanskje også ulovlige, sier fagleder for politiets nettpatrulje i Vest politidistrikt, Rune Fimreite.

Denne uken ble undervisningsopplegget gjort tilgjengelig på politiet.no. Her kan lærere laste ned film og støttemateriale for å gjennomføre opplegget i klassene. 

"Uskyldig" moro kan være mobbing

I undervisningsopplegget blir det snakket om "shipping-kontoer" eller "hot or not". Dette er bare noen navn som benyttes for å beskrive fenomenet (se fakta under). Dette kan være populært for unge å delta på og kan fremstå som uskyldig. Mange tenker ikke over at dette kan være mobbing.

Ofte blir falske eller anonyme profiler benyttet til å henge ut unge på sosiale medier. De som står bak profilene er ofte ungdommer, og de har ente lite kunnskap om hva dette kan gjøre med dem som henges ut, eller de bevisst ønsker å påføre andre et omdømmetap. Deler de bilder av andre uten samtykke kan dette være straffbart.

- Mange av de involverte er under 15 år og kan derfor ikke straffes. Målet er å skape økt bevissthet blant de unge, uavhengig av hvilket navn som benyttes på fenomenet. I noen tilfeller kan politiet bli involvert. Da kan de som står bak bli innkalt sammen med foreldre eller verge til en samtale. De risikere også å bli fratatt mobilen dersom den er benyttet til en straffbar handling, sier Fimreite.

Gjennom korte filmer og diskusjonsbolker får barna se eksempler på nettmobbing og skal deretter reflektere over hva som er greit og ikke før de avslutningsvis får høre politiets vurderinger om hvor grensen går sett opp mot lovverket.

En positiv effekt av prosjektet er økt bevisstheten og kompetanseheving i utdanningssektoren, både blant lærere og elever.

Viktig å være tidlig ute

Aldersgrense på sosiale medier er på dagsorden og blir diskutert hos regjeringen og andre statlige aktører. Der i blant Medietilsynet som nylig lanserte handlingsplan for trygg digital oppvekst.

Ut ifra Medietilsynet sine undersøkelser får barn ned i 9-årsalderen tilgang til sosiale medier, selv om den anbefalte aldersgrensen til de ulike sosiale mediene ligg på 13 år.

- Selv om det er en aldersgrense på sosiale medier er det viktig å forholde seg til realiteten, at barn under anbefalt aldersgrense er aktive på sosiale medier. Det er da viktig å tidlig kunne snakke med barn og unge som at det også finnes lover og regler på sosiale medier, sier Fimreite i nettpatruljen.