To bilder i ett bilde. Det ene bildet viser omslaget av rapporten "Cyberkriminalitet 2025", mens det andre viser et profilbilde av Kristin Kvigne, sjefen for Kripos.
Rapportens forside og Kristin Kvigne, sjefen for Kripos.
FotoPolitiet

«Cyberkriminalitet 2025» gir en gjennomgang av trussellandskapet for cyberkriminalitet i 2024 og forventet utvikling i 2025. Rapporten fremhever at cyberkriminalitet er et globalt fenomen med rask overføring av trender og metoder på tvers av landegrenser. 

Til tross for at Norge foreløpig ikke er høyt prioritert blant globale trusselaktører, advarer Kripos om at dette raskt kan endre seg. 

— Cybertrusselen kan vokse svært raskt. Det er nok at en person eller gruppering bestemmer seg for å utføre et angrep, før effektene merkes umiddelbart. I årene fremover blir det derfor avgjørende å etablere en felles forståelse for det samlede trusselbilde i cyberdomenet, sier Kristin Kvigne, sjefen i Kripos.  

Her leser du hele rapporten: «Cyberkriminalitet 2025»

Nye aktører og verktøy

Rapporten introduserer begrepene "muliggjørere" og "tilretteleggere" for cyberkriminalitet. Muliggjørere er teknologiske verktøy og infrastruktur som brukes til angrep, mens tilretteleggere er personer med spesialkompetanse som hjelper til med å gjennomføre eller skjule kriminaliteten. Disse rollene bidrar til at cyberkriminalitet blir mer profesjonalisert og vanskeligere å spore. 

Dette gjelder for eksempel organiserte kriminelle som opererer i den fysiske verden, men som har et økende behov for kjøp eller leie av muliggjørere og tilretteleggere i det digitale rom for opprettholdelse og drift av sin kriminelle operasjon i den fysiske verden. 

Kripos varsler om taktskifte 

Cyberkriminaliteten utvikler seg raskt, og Kripos forventer en økning i alvorlighetsgraden framover. Dette inkluderer rask utnyttelse av sårbarheter, deling av nye metoder og et økt tilbud av kriminelle tjenester. 

— Hastigheten og alvorligheten i kriminaliteten øker. Kriminelle går lengre i sin virkemiddelbruk for å nå sine mål, sier Kvigne.  

Blant de største truslene er økonomisk kriminalitet, som bedragerier rettet mot både enkeltpersoner og virksomheter. Kriminelle nettverk bruker teknologi til å kommunisere, skjule identiteter og flytte penger, noe som gjør cybersikkerhet til en integrert del av kampen mot organisert kriminalitet. 

Det offentlige og private Norge må samarbeide tettere 

For å møte denne trusselen må samfunnet bygge digital motstandskraft gjennom åpenhet og forebyggende tiltak. Kripos understreker viktigheten av samarbeid mellom offentlige og private aktører for å styrke forsvarsevnen mot cyberkriminalitet. 

— Samfunnet må betraktes som en helhet for å møte trusselen – vi må jobbe sammen for å bygge digital motstandskraft, sier Kvigne.  

Cyberkriminalitet kan ramme alle nivåer i samfunnet og vi er alle potensielle mål for de kriminelle. Den raskt voksende mengden bedragerier og seksuallovbrudd mot enkeltpersoner utgjør derfor samlet en trussel mot den alminnelige tryggheten i samfunnet.