Begrepsliste og forklaringer

Hva er universell utforming?

Universell utforming bygger på tanken om at tjenester skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne og utdanningsnivå. Ved å gi rom for mangfoldet i befolkningen gir vi den enkelte rom for å utfolde seg, bestemme selv og delta på like vilkår. Et universelt utformet samfunn sikrer likeverdig deltagelse, noe som er grunnleggende for demokratiet. Statistikk viser at en av fem personer har en varig eller middels funksjonsnedsettelse. I et slikt perspektiv blir det en viktig samfunnsoppgave å passe på at det ikke oppstår ett misforhold mellom de kravene samfunnet stiller til digital deltagelse og hva den enkelte er i stand til.

Universell utforming av IT løsninger betyr at brukerne – uavhengig av sine forutsetninger – på en god og enkel måte skal kunne bruke både nettsider og automater som de møter i hverdagen. Universell utforming forkortes "uu" med små bokstaver. UU med store bokstaver står for utarmet uran.  

Fokus på universell utforming gir: 

• Brukerne økt selvstendighet og bedre muligheter for aktiv deltagelse i samfunnet og arbeidslivet
• Gode, brukervennlige IT-løsninger som gjør at brukerne kan løse oppgavene sine mer effektivt
• Brukerne enklere tilgang til informasjon og tjenester
• Virksomheter større nedslagsfelt og flere potensielle brukere
• Økt mulighet til å nå målet om digital selvbetjening for alle
• Mer effektiv utvikling og bruk av løsninger, da man bruker teknologien slik den faktisk er tiltenkt.
• Økt kultur og forståelse for universell utforming internt i organisasjonen 

Kilde: Uutilsynet.no 

«Tilgjengelighet eller tilgjengelig» brukes som norsk oversettelse av det engelske ordet «Accessibility». Begrepet innebærer at færrest mulig skal ekskluderes. Innhold skal utformes på en måte som ikke krever en spesifikk sans for å kunne oppfatte og bruke nettsiden. Tilgjengelighet innebærer å gjøre ting teknisk riktig, men sikrer ikke at en løsning er brukervennlig.

Kilde: Aksel.no, NAVs designsystem 

Teknologi kan utformes på en måte som forhindrer personer fra å bruke digitale løsninger. Dermed oppstår det som kalles digitale barrierer og digitalt utenforskap. WCAG er laget for å sikre tilgjengelighet, altså forhindre digitale barrierer. 

Kilde: Aksel.no, NAVs designsystem

Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) er en internasjonal standard for web og tilgjengelighet. Målet med WCAG er at flest mulig skal kunne tilegne seg innhold og bruke funksjonalitet på web. På norsk har WCAG fått tittelen "Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG)". Se gjerne forklaringene over om tilgjengelighet og universell utforming.

WCAG er ganske teknologi-uavhengig. Det finnes derfor en versjon av standarden der typiske web-begreper er fjernet. WCAG kan derfor også brukes for å vurdere tilgjengelighet i for eksempel apper, PDF og word-dokumenter.

WCAG er bygget opp rundt fire prinsipper som har tilhørende retningslinjer. Til retningslinjene er det knyttet testbare suksesskriterier. Suksesskriteriene er delt i tre nivåer: A, AA og AAA. I Norge (og veldig mange andre land) er det lovpålagt å imøtekomme alle suksesskriterier på nivå A og AA.

WCAG-standaren er listet opp på norsk hos Tilsynet for universell utforming av ikt

Kilde: Aksel.no NAVs designsystem

EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA) har som mål å harmonisere kravene til universell utforming og slik gi personer med funksjonsnedsettelser lik tilgang til produkter og tjenester i EU. Gjennom EØS-avtalen skal regelverket tas inn i norsk rett. Direktivet er ennå ikke innført i Norge. Det pågår en prosess med å innlemme direktivet i nasjonalt regelverk.

Formålet med EAA er todelt, og har både et indre markedsperspektiv og et menneskerettighetsperspektiv. Direktivet vil sørge for felles regulering av krav til tilgjengelighet for visse produkter og tjenester. Både private og offentlige virksomheter må følge kravene.

EAA i fremtiden

EAA skal etter planen tre i kraft i juni 2025 og skal sørge for felles regulering av krav til tilgjengelighet for produkter og tjenester. Både private og offentlige virksomheter skal følge disse kravene. Kulturdepartementet (KUD) er ansvarlig for å gjennomføre tilgjengelighetsdirektivet i Norge. 

Kilde: Aksel.no NAVs designsystem

Ei tilgjengelegheitserklæring er ein sjølvdeklarasjon om i kva grad ei verksemd sin nettstad eller app etterlever krava til universell utforming av ikt. Erklæringa skal fyllast ut i Digitaliseringsdirektoratet sin eiga løysing, uustatus.no. Gå til sida Korleis lage tilgjengelegheitserklæring for hjelp til å kome i gang.

Kven er tilgjengelegheitserklæringa for?

Brukaren

Tilgjengelegheitserklæringa er først og fremst til for brukaren. Den viser brukaren i kva grad ein nettstad eller app er universelt utforma. Brukaren får informasjon om brot på krava, kva utfordringar det fører til og forklaring på kvifor verksemda ikkje følgjer regelverket. Brukaren melder frå om feil og manglar direkte til verksemda i erklæringa, og sender eventuelt klage til Diskrimineringsnemnda. Brukaren kan derfor påverke universell utforming av nettstader og appar. Les meir om kva det betyr for brukaren.

Verksemda

Tilgjengelegheitserklæringa vil sørge for at verksemda set seg inn i krava og har eit bevisst forhold til om ein følgjer regelverket eller ikkje. Å få opp status hjelper verksemda å prioritere universell utforming. Via tilbakemeldingsfunksjonen får verksemda tilbakemeldingar frå reelle brukarar om kva problem og utfordringar dei møter. Verksemda skal svare brukaren og bruke tilbakemeldingane dei får til å forbetre universell utforming og auke etterlevinga av krava.

Tilsynet

Tilsynet brukar tilgjengelegheitserklæringa som ei informasjonskjelde i kontroll, rettleiing, samt statistikk og analyse, for eksempel knytt til status for etterleving og utval av verksemder til tilsyn.

Les meir om tilgjengelegheitserklæringa.

Kilde: Uutilynet.no

WAD står for Web Accessibility Directive. Dette er EUs webdirektiv om universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner. WAD stiller i stor grad samme krav som allerede gjelder for nettløsninger og apper, men innfører også flere nye krav.

Stortinget vedtok 28. mai 2021 oppdaterte krav til universell utforming av nettsteder og apper som følge av EUs webdirektiv (WAD). Det er bestemt at nye krav kun gjelder for virksomheter i offentlig sektor. Offentlig sektor skal totalt følge 49 av 78 suksesskriterier i WCAG 2.1-standarden.

Les mer om WAD og de nye kravene hos Uutilsynet

Brukeropplevelse: Totalopplevelsen ved å bruke en digital tjeneste. I NAV IT lages det løsninger som skal brukes av hele Norges befolkning. Målet er å tilby gode tjenester og brukeropplevelser for personer med ulike forutsetninger, preferanser og behov. Brukeropplevelse forkortes ofte til UX (User eXperience).

Kilde: Aksel.no NAVs designsystem

Begrepet brukes om veldig mye forskjellig. Bruk derfor et av de andre begrepene: UU-testing eller WCAG-testing. Se de nevnte begprepene under i denne listen.

Kilde: Aksel.no NAVs designsystem

Omhandler brukeropplevelse.Det innebærer blant annet brukertesting med mennesker med nedsatt funksjonsevne i tillegg til WCAG-samsvar.

Kilde: Aksel.no NAVs designsystem

Testing der alle suksesskriterier på et gitt WCAG-nivå sjekkes. I Norge er det lovpålagt å imøtekomme alle suksesskriterier på nivå A og AA. WCAG er en standard for å teste enkeltsider. På store nettsteder eller tjenester er det ofte for omfattende å teste alle enkeltsider. Derfor har W3C utarbeidet en metode som heter Website Accessibility Conformance Evaluation Methodology (WCAG-EM).

Kilde. Aksel.no NAVs designsystem

Likeverdig deltaking er grunnleggande for demokratiet. Eit universelt utforma samfunn sikrar denne moglegheita. Derfor er universell utforming blitt eit viktig mål for samfunnet vårt. I følgje tal frå Statistisk Sentralbyrå har ein av fem personar ei varig eller mellombels funksjonsnedsetting. I eit slikt perspektiv blir det ei viktig samfunnsoppgåve å passe på at det ikkje oppstår eit misforhold mellom dei krava samfunnet stiller til digital deltaking og kva den enkelte er i stand til å utføre.

Kilde: Uutilsynet.no

Funksjonsgap

Den digitale samfunnsarenaen skal vere tilgjengeleg for alle, og forskrifta om universell utforming av ikt-løysingar slår fast at med «universell utforming menes at utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi er slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig».

GAP-modellen

Dersom føresetnadene til den enkelte ikkje samsvarer med samfunnet sine forventningar, oppstår eit gap mellom føresetnader og krav. Eit slikt gap er det vi i dag definerer som ei funksjonshemming. Eit døme kan vere: Billettautomatar med trykkskjerm krev at dei reisande er i stand til å sjå innhaldet på skjermen. Ein blind reisande vil ikkje vere i stand til å sjå innhaldet på ein trykkskjerm og det oppstår dermed eit gap mellom brukaren sine føresetnader og samfunnet sine krav for deltaking.

Universell utforming av ikt inneber at brukarane – uavhengig av sine føresetnader – på ein god og enkel måte skal kunne ta i bruk både nettsider og automatar som dei møter i kvardagen.