– Toåringen var skutt i hodet og de sa hun ikke ville overleve, men jeg hørte jo at hun pustet

Etter ønske fra medaljemottakerne har vi valgt ikke å bruke navn og bilder som er fullt identifiserbare. 

Torsdag 26. august er fire ansatte i Politiet utlendingsenhet (PU) midt i kaoset på flyplassen i Kabul. Evakueringen av Afghanistan har blitt satt full fart på, samtidig som landet rakner og Taliban står utenfor flyplassens porter. De fire har sagt ja til oppdraget med å sørge for at mennesker som sendes til Norge identitetssjekkes og kontrolleres.

Så smeller det som trolig er en selvmordsbombe og helvete bryter løs. Rundt 180 personer mistet livet.

Inne på flyplassen melder en av de PU-ansatte, som også er sykepleier, seg til tjeneste ved feltsykehuset.

– Det gikk kanskje noen få minutter, så begynte det å strømme på med hardt skadde mennesker. Jeg har vært ved traumeenheten på Ullevaal, men ingenting kan forberede deg på synet av noe som dette, forteller hun.

– De sa hun ikke pustet, men jeg satt jo der med henne og hun levde!

I kaoset etter angrepet strømmet det på med sårede, som hadde blitt hentet inn på flyplassen og til feltsykehuset der. Politikvinnen forteller at hun tok over en rundt to år gammel jente fra en soldat som kom bærende med barnet.  

– Hun var tydelig hardt skadd, men pustet svakt. Samtidig var det stadig andre som kom bort og sa jeg måtte gi henne opp, fordi de trodde hun ikke pustet. Men jeg satt jo der og visste noe annet, forteller hun.

Jenta viste seg å ha blitt skutt i hodet i terrorangrepet, der både bomber og skytevåpen ble brukt. Kula gikk inn i hodet og stanset bak pannen, uten at jentas hjerne hadde blitt direkte skadet.

– Etter åtte timer fikk jeg henne inn til behandling. Derfra sendte de henne til Tyskland. Etter mye om og men har jeg i ettertid fått bekreftet at det går bra med henne, forteller den PU-ansatte.

Hedret for innsats i krigslignende situasjon

De fire PU-ansatte ble fredag 3. september hedret med Politimedaljen med laurbærgren for sin innsats.

– De har ytt ut over det man kan forvente, under helt ekstraordinære forhold, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Hun delte ut de fire medaljene og hedret også flere andre ansatte fra PU, som bistod evakueringen fra flyplassen i Tbilisi, der mange fly landet.

– Dette var et oppdrag som var viktig for Norge og det er viktig at vi uttrykker vår ektefølte takknemlighet og gir velfortjent heder, sier Bjørnland.  

Ressurser som fant hverandre

De PU-ansatte som var i Kabul forteller at det var en svært kaotisk situasjon, særlig utenfor flyplassen.

– Vi måtte bruke det vi hadde, og endte med penn og papir i mange tilfeller, samt mobildekning. Så måtte vi bare løse oppdragene derfra, forteller en mann som fungerte som en innsatsleder i Kabul.

Han trekker frem samarbeidet på bakken, særlig med Forsvaret, som svært viktig.

– Uten det hadde vi ikke dratt. Forsvaret stod for sikkerheten og soldater fra Forsvarets spesialkommando (FSK) samarbeidet hele tiden tett med oss. Ressursene fant hverandre på bakken, forteller han.

– Samtidig var det krevende å skulle samarbeide med myndigheter hjemme i Norge, som ikke helt visste hva vi så og opplevde i Kabul. Det ble en del byråkrati, men vi klarte heldigvis å løse oppdraget likevel.