Vivi Marie bruker sin samiske språk- og kulturkompetanse i forliksrådet

Vivi Marie Eira har vært ansatt i forliksrådet i Finnmark politidistrikt siden 2006. Først i Kautokeino, og nå i Alta. Hun har siden 2020 hatt stilling som forliksrådsekretær og namsfullmektig i Alta. Forliksrådet er både en meklingsinstitusjon og en domstol.

Forliksrådet behandler bare sivile saker, ikke straffesaker. En sivil sak er en konflikt mellom to eller flere parter om hvem som har loven på sin side. Som regel blir alle sivile saker behandlet i forliksrådet. Hvis saken ikke blir avgjort i forliksrådet, eller hvis en av partene ikke er fornøyd med resultatet, kan man som regel ta saken videre til tingretten. Les mer om forliksrådet.

Forliksrådet er en del av avsnitt for tvang og forlik under seksjon for sivil rettspleie Namsfogden. Avsnittet omfatter et relativt stort geografisk område; Alta, Porsanger, Karasjok og Kautokeino. Dette regnes som det samiske kjerneområdet i Finnmark. Da kommer det svært godt med at Vivi Marie snakker både norsk og samisk, slik at hun kan imøtekomme både den norske og samiske delen av befolkingen.

Likeverdige tjenester til alle deler av befolkningen

Eira bruker både norsk og samisk i sin stilling, og påpeker at den samiske språk- og kulturkompetansen er vesentlig for å gjøre en god jobb:

– Det er veldig viktig for den samiske befolkningen. Vi jobber med penger og gjeld, og det er svært viktig at partene forstår hverandre, forklarer Eira. – Vi møter stadig på personer som ikke har gode nok norskkunnskaper til å forstå innholdet i for eksempel et tilsvar på forliksklage, og vi opplever at det skjer misforståelser. Vi gjør det da enklere for alle ved å bruke det samiske språket.

Politiet har en egen handlingsplan for mangfold, dialog og tillit. Handlingsplanen legger særlig vekt på tiltak mot etniske og religiøse minoriteter, herunder blant annet samer. Dette er spesielt viktig i Finnmark.

Forliksrådet kan kalle partene inn til et rettsmøte, dersom den som er klaget inn er uenig i klagen. I slike møter benytter de seg av tolketjenester, men det er likevel en stor fordel å kunne forstå og gjøre seg forstått på samisk.

Eira lærte seg samisk i voksen alder, noe som har vært nyttig i hele arbeidskarrieren, også før hun ble ansatt i politidistriktet. I avsnittet for tvang og forlik er de flere som kan samisk, nettopp for å kunne levere likeverdige tjenester til alle deler av befolkningen.

Hvilke saker behandler forliksrådet?

–Forliksrådet behandler kun sivile saker. Det vil si, en konflikt mellom to eller flere parter om hvem som har loven på sin side, forteller Eira, og legger til at dersom saken ikke blir avgjort i forliksrådet går saken som regel videre til tingretten.

Møte med mennesker

Som forliksrådsekretær og namsfullmektig er det mange rutinepregede arbeidsoppgaver, men jobben er likevel interessant og givende, fordi du møter så mange ulike mennesker i forskjellige situasjoner.

Alle kommuner har et forliksråd. Forliksrådet består av tre rådsmedlemmer, der en av disse er leder for forliksrådet. Politiet er sekretariat for forliksrådene i landet, og det er nettopp denne rollen Vivi Marie Eira har. Hun forteller at de jobber likt i alle politidistrikt, men at det som gjør Finnmark politidistrikt litt unikt er de store geografiske avstandene.