UP-patruljen fikk elg i fronten midt på lyse dagen: "Nå smell det!"

Et smadret sidespeil, dandert med pelsrester fra Kongen sjøl, og en god sprekk i frontruta vitner om et kraftig sammenstøt. Men, elgen klarte seg og stakk videre til skogs. UP-patruljen klarte seg også, de kom fra sammenstøtet uten en skramme. Patruljebilen derimot, må til reparasjon og reservebil venter makkerparet som kjører UP424 på Fosen i Trøndelag. 

En helt vanlig dag på jobb

Duoen, som består av politibetjentene Aleksander Berg og Marius Rønningen, er på vei til Åfjord for vedlikehold av et instrument, når viltpåkjørselen skjer. Det er lite trafikk på veien og hverken Marius eller Aleksander har dårlig tid. Det er vinterføre og halvglatt, derfor ligger farten noe under fartsgrensen.

– Det her er en strekning vi veldig sjelden ser hjortevilt. Også var det dagslys, ikke en tid på døgnet vi forventer å møte på vilt. De beveger seg mest i skumring og på kveldstid, forteller Marius. Han er en erfaren jeger, i tillegg til å ha lang fartstid i politiet.

Både han og makker Aleksander, blir derfor ganske overrasket da elgen plutselig dukker opp på venstre side i veibanen og trår over brøytekant og autovern, rett ut i veien der patruljen kjører.

– Jeg står på bremsen i dét jeg ser den, forteller Marius.

Det kommer bil i motsatt kjørefelt, så han fortsetter å bremse ned. Jo mer han får redusert farten, dess smidigere vil sammenstøtet med elgen bli.  
Aleksander gir fra seg noen lyder fra passasjersetet og roper til slutt: "Nå smell det!" 

Elgen treffer på høyre side med hodet i A-stolpen. Viltet går ned i veibanen, men forsvinner fort ut til høyre.

UP-patruljen sitter igjen i bilen, uskadet heldigvis, og må starte jobben med å varsle om hendelsen.

Dette gjør de

• Setter på blålys og dirigerer trafikken.
• Melder fra til operasjonssentralen som melder videre til viltnemda.
• Merker stedet der viltet forsvant.
• Tilkaller bergingsbil/Sikre skader på kjøretøy.

Etter å ha kikket over bilen og sjekket at lysbjelker og skjermer satt fast og at låsemekanismen på panseret var intakt, teipet de sidespeilet som elgen hadde truffet. De konkluderte også med at hadde godt nok utsyn gjennom frontruta til å kjøre til Åfjord og få ut reservebil.

– Etter en slik hendelse er fører ofte oppskaket. Du er rett og slett ikke den beste sjåføren, hverken mentalt eller vitalt, forteller Marius.

Aleksander følger opp:  

– Så jeg tok over kjøringen derfra, slik at Marius kunne få ned pulsen.  

Farten kan være avgjørende når du treffer vilt

Duoen vet at utfallet etter en viltpåkjørsel kan bli mye mer alvorlig enn dette. De traff elgen var med en fart på cirka 50 km/t. Marius fikk redusert farten betraktelig. Fartsgrensen på steder er 80. De har vært vitne til flere ulykker, vært på flere ulykkessteder, men aldri opplevd å kjøre på vilt selv, før nå.

– Farten kan være helt avgjørende. Treffer du en elg i 80 km/t, går den over panseret og du får hele kroppen inn i frontruta. Da snakker vi personskader, understreker Marius.

Han forteller videre at elgen som regel alltid kommer med ryggen inn i bilen ved et sammenstøt.

– Jo høyere farten er, jo høyere er sannsynligheten for at frontruten blir totalt knust og at elgen kommer delvis inn i kupeen.

Makkerparet oppfordrer alle andre sjåfører som er ute på veien om å gjøre seg kjent med hva man har plikt til å gjøre i etterkant av en viltpåkjørsel. Plutselig kan en helt vanlig torsdag endre seg for nettopp deg også. 

Oppfordringen er alltid å kjøre etter forholdene, overhold fartsgrensen og vær en oppmerksom trafikant.