Er du utsatt for vold eller kjenner du noen som er det?

Varselet ditt kan være den ene brikken som mangler for politiet og hjelpeapparatet. Slik kan vi kjenne igjen mønsteret til en som utøver vold.

Blir du skadet eller truet? Er du redd for å bli utsatt for vold, eller frykter du for livet ditt? Mistenker du at noen blir utsatt for vold og trusler? Da må du kontakte politiet. Du kan få råd og hjelp ved å ringe til politiet.

Den som blir utsatt for trusler og vold må oppsøke sitt lokale politi og be om å få snakke med noen som arbeider med trusselutsatte personer. Politiet kan sette i gang nødvendige tiltak etter en konkret vurdering av situasjonen. Politiet kan også gi råd og veiledning som gjelder for situasjonen som den enkelte lever med.

Blir du utsatt for trusler eller vold og lever med frykt, kan du få beskyttelse ved at politiet ilegger besøksforbud.

Domstolen kan pålegge såkalt omvendt voldsalarm – kontaktforbud med elektronisk merking. Omvendt voldsalarm kan bare gis etter en dom.

Du finner mer informasjon på dinutvei.no

Adressesperre er et tiltak som kan iverksettes for å beskytte trusselutsatte personer. At en person er trusselutsatt vil si at personen står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet. Det vil si at trusselutøveren er vurdert å ha kapasitet til og intensjon om å skade den trusselutsatte, potensielt med dødelig utgang. Det kan typisk være ofre for vold i nære relasjoner eller æresrelatert vold, vitner eller informanter.

To typer sperring av adresse

• Adressesperre kode 7 innebærer at den trusselutsattes adresse ikke skal utgis til private. Adresseopplysninger er likevel tilgjengelig for alle offentlige myndigheter som har tilgang til opplysninger fra folkeregisteret. Kode 7-adresseopplysninger er gradert FORTROLIG i henhold til beskyttelsesinstruksen. 4
• En adressesperre kode 6 innebærer at opplysninger om den trusselutsattes adresse ikke er tilgjengelig for brukere av folkeregisteret. Kode 6-adresseopplysninger er gradert STRENGT FORTROLIG i henhold til beskyttelsesinstruksen.

Veiledning - behandling av opplysninger om personer med adressesperre.pdf (154 kB pdf)

Kripos er nasjonalt kontaktpunkt for adressesperre, og forvalter og utvikler adressesperre som metode.

Vold i nære relasjoner blir også kalt partnervold eller familievold. Denne typen vold omfatter all fysisk og psykisk vold og trusler mellom nåværende og tidligere medlemmer i familien. Den omfatter også barn som er vitne til volden. Kriminalitet som handler om ære, er også en del av dette. Eksempler er kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

Vold i nære relasjoner er straffbart etter norsk lov. Dette er saker politiet tar på alvor. Det er egne eksperter på familievold og seksuelle overgrep i alle politidistrikter. Politiet samarbeider med mange etater og organisasjoner i kampen mot denne typen kriminalitet.

Vi vet at det kan være vanskelig å komme seg ut av et voldsforhold. Volden slutter ofte ikke uten hjelp utenfra. Vold i nære relasjoner er ikke en privatsak, men et samfunnsansvar som politiet og andre hjelpeinstanser skal håndtere. Nye hendelser kan forebygges ved at politiet kobles inn.

Politiet kan:

• Ta imot politianmeldelse og etterforske forholdet
• Lytte og gi råd og veiledning
• Opprette straffesak på vegne av det offentlige (offentlig påtale)
• Iverksette beskyttelsestiltak for voldsutsatte

Politiet etterforsker straffbare forhold og kan selv anmelde forhold de får kjennskap til, uavhengig av hva den voldsutsatte ønsker (offentlig påtale). Dette kan lette byrden det er å anmelde noen i en nær relasjon og er ment å løfte ansvaret bort fra den voldsutsatte.

For mange voldsutsatte er ikke straffen det viktigste, men å få slutt på voldsregimet og få beskyttelse. Politiet vil vurdere eventuelle beskyttelsestiltak for deg hvis du føler deg truet eller er utsatt for vold.

Politiet kan også gi informasjon og veiledning, og bidra til at både voldsutsatte og -utøvere får kontakt med helse- og sosialetaten, familievernkontor, barnevern, krisesentre, behandlingstilbud, advokat, rådgivningskontor for kriminalitetsofre eller andre som kan hjelpe.

Det viktigste rådet er å ta kontakt med politiet. De har kompetanse til å finne riktig beskyttelsestiltak for deg.

• Kjenn telefonnummeret til politiet 02800 og ditt lokale krisesenter.
• Fortell om situasjonen til en du stoler på; som for eksempel et familiemedlem, en venn, en kollega eller en nabo.
• Avtal et kodeord som du kan bruke ved en krisesituasjon.
• Hvis du er skadet, gå til en lege eller legevakt og be de dokumentere hva som har skjedd.
• Noter voldelige hendelser og trusler, og datoer for disse.
• Ta vare på bevis fra fysiske overgrep, som for eksempel bilder.
• Bruk nettvett. Vær forsiktig med bruk av Internett, sosiale medier og mobiltelefon. Fjern historikken fra nettleseren din og slett meldinger som avslører dine planer. Få hjelp til å slå av posisjonering. Bilder på nett kan vise hvor du er.
• Dersom du vurderer å forlate en voldelig partner, må du være oppmerksom på en mulig opptrapping av volden ved et brudd.
• Planlegg et trygt sted hvor barna kan være.
• Fortell barna at de skal holde seg i trygghet; det er ikke deres oppgave å beskytte deg i en akutt situasjon.
• Navnebytte kombinert med for eksempel adressesperre vil kunne gjøre oppsporing vanskeligere og dermed redusere risikoen for trusler. Dette bør gjøres i samarbeid med politiet. Ta kontakt med ditt lokale politi for veiledning.

• Ta kontakt med politiet umiddelbart dersom besøksforbudet ikke blir overholdt.
• Endre dine rutiner og tidsskjema, for eksempel arbeidstider og rute til jobb, butikk, skole etc.
• Ha med deg en kopi av besøksforbudet.
• Informer venner, naboer, arbeidsgiver og barnas skole om besøksforbudet.
• Gjør avtale med betrodde naboer om å være oppmerksom på og rapportere uregelmessigheter ved boligen og i nabolaget til politiet. Tilsvarende avtaler kan gjøres med arbeidsgiver og arbeidskolleger.
• Endre bank-/kontonummer
• Si opp telefon/mobiltelefon. Opprett hemmelig telefonnummer
• Lås bildører under kjøring
• Bytt passord på MinID, dersom man ikke benytter seg av Buypass eller tippekort
• Slett kontoer på sosiale medier

Dette gjøres i samarbeid med den som er truet og eventuelt andre etater og institusjoner. Aktuelle tiltak kan være:

• Bytte låser og installere sikkerhetslås
• Fast belysning av inngangsparti og adkomstveier til bolig, ved hjelp av en bevegelsessensor som aktiverer lyskilder ved boligen
• Fjerne navneskilt fra dør, tavle for dørtelefon
• Skaff postboks eller få posten sendt til bekjente
• Montere kikkhull i inngangsdører
• Sikre vinduer mot innbrudd og eventuelt innsyn
• Installere innbruddsalarm, med eller uten video-overvåking
• Sørge for at bopelen ser bebodd ut; ved midlertidig relokalisering bør forholdene legges til rette slik at boligen likevel fremstår som bebodd
• Lån mobiltelefon eller få bistand til etablering av hemmelig telefonnummer

Dette kan virke som en overveldende og lang liste. Ikke tenk at du skal løse dette selv, men ta kontakt for å få støtte fra politi og hjelpeapparat. Det er vår jobb å hjelpe og beskytte deg.

• Dinutvei.no - nasjonal veiviser ved vold og overgrep
• Få hjelp av vold- og overgrepslinjen, ring 116 006
• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, voldsveileder