Seksuell utnyttelse av barn over internett

Mange barn og unge har andre grenser for hva de gjør på nett, enn hva de ville gjort i den fysiske verden. De føler seg mer anonyme. Det gjør det lettere å snakke om gode og vonde følelser. For eksempel om seksualitet. I tillegg er det mange som vil bli anerkjent og få oppmerksomhet fra andre. Dette gjør barn og unge sårbare for mennesker som ønsker å utnytte dem.

For barn og unge stiller verden på internett på mange måter likt med den fysiske verden. Internett og mobiltelefoner er en del av barn og unges hverdag. Venner på nettet kan være like gode venner som «virkelige» venner. Barna blir fortalt at de ikke skal gi personlige opplysninger til personer man ikke kjenner. Dette rådet er vanskelig å følge når barnet kanskje har sin beste venn på nettet.

Det kan også virke som tiden går raskere på internett enn andre steder. Personer man har møtt, kan virke som svært gode venner etter kort tid. Det er derfor viktig å tenke seg nøye om:

• Har du kun truffet personen på nett, hvordan vet du hvem det er?
• Hvis du har sett profilen til personen på nett, hvordan vet du at opplysningene stemmer?
• Det er enkelt å lage falske profiler. En som utgir seg for å være en gutt eller jente på 14 år, kan like gjerne være en voksen mann.

Internett gjør det enkelt for noen som ønsker å lure og manipulere barn. Vedkommende kan for eksempel opptre med flere identiteter. Ved å opptre i flere roller er det lett å sette barnet i en sårbar situasjon.

Politiet har etterforsket saker hvor barnet ikke kan forklare hva som har skjedd. I disse sakene ser vi ofte at gjerningspersonen har flere identiteter. Personen kan for eksempel få informasjon i en av rollene. I en annen rolle kan vedkommende bruke den samme informasjonen til å overtale barnet til å vise seg frem naken foran webkamera. Deretter kan opptak av filmen bli brukt til å true barnet til taushet og til gjøre flere seksuelle aktiviteter foran kamera. Det barnet tror er flere uavhengige personer, trekker i samme retning. Da kan det være vanskelig å si nei.

• Vær klar over at én person enkelt kan gi seg ut for å være forskjellige mennesker. Det kan være mennesker av begge kjønn og i alle aldre.
• Blokkér og avslutt kontakten med personer du er usikker på.
• Du kan også rapportere uønsket innhold til nettjenesten det gjelder, der det er mulig.

Gjerningspersonen bruker alle kilder for å hente informasjon om barnet. Barnet kan for eksempel fortelle om skole og hvilke andre steder på nettet det har profiler. Det kan også fortelle om online-spill og i hvilke virtuelle verdener det bruker tiden sin på. Gjerningspersonen kan lett oppsøke disse stedene under andre identiteter. Deretter kan vedkommende fortsette å bearbeide barnet til å bli med på det som til slutt kan ende som et seksuelt overgrep.

Det som gjør barn sårbare, er summen av all informasjonen som ligger på nettet. Det er altså ikke bare det som blir sagt i en enkelt samtale. Til sammen fører dette til at overgripere lett kan lure og bli venner med barnet. Barnet føler at det er en person som bryr seg. Barnet kan lett komme i en situasjon der det føler at det skylder «vennen» noe. 

• Lag en e-post som ikke inneholder eget navn og tenk på hva som skrives i profilen din.
• Har du lagt ut telefonnummeret ditt? Da er det enkelt for andre å finne opplysninger om deg og hvor du bor.
• Har du laget en egen hjemmeside og lagt ut informasjon? Sjekk hva andre venner som lenker til din side, skriver om deg.

• Ikke del passord eller personlig informasjon. Personlige opplysninger er for eksempel navn, alder, fødselsdato, adresse, telefonnummer, navnet på skolen du går på, og passord.
• Bruk personverninnstillingene. Velg hvor synlig du vil være på for eksempel Snapchat, Instragram osv. Få en voksen til å hjelpe deg hvis du synes det er vanskelig.
• Tenk over hva du deler og legger ut. Bilder og filmer kan bli spredt videre og bli liggende på nett for alltid. Vær spesielt varsom når det gjelder seksualiserte bilder og videoer.
• Personer med uærlige hensikter tar ofte kontakt i åpne chatterom. Ikke bli med personer du ikke kjenner, over til private chattetjenester hvor de kan kommunisere med deg uten at andre er til stede.
• Hvis du skal møte noen du bare kjenner fra nettet, bør du ikke gjøre dette alene eller uten at foreldre er informert.
• Si nei dersom noen ber deg om å gjøre noe du ikke vil eller er ukomfortabel med.
• Vær varsom når noen du ikke kjenner vil ha deg over på en privat chat.
• Vær på vakt dersom noen ber deg om å holde kontakten mellom dere hemmelig.
• Ikke bli med på video-chat med noen som sier de har et «ødelagt webkamera».

• Ikke betal noe. Ikke del flere bilder eller videoer.
• Ikke forsøk å håndtere dette alene. Få hjelp av famile, venner, lærere eller andre du stoler på.
• Ta vare på kommunikasjon med den kriminelle. Ikke slett noe.
• Slutt å kommunisere med utpresserne.
• Gå til politiet. Du skal bli tatt alvorlig og få hjelp.

De siste årene har politiet registrert en økning i antall barn som selger egenproduserte seksualiserte bilder og filmer av seg selv på internett.

Det er straffbart å kjøpe seksualiserte bilder og videoer som viser barn under 18 år. 

Dette er saker som det er vanskelig å oppdage. Her er noen kjennetegn:

• Kontakten mellom partene opprettes som regel på ulike digitale plattformer og nettsider.
• Delingen av bilder og videoer skjer i hovedsak over Snapchat og til betaling brukes ofte betalingsløsningen Vipps.
• De utsatte er som oftest jenter i alderen 13-16 år. 
• Mange av de det gjelder ser ikke på seg selv som ofre.
• Mange har åpne profiler på sosiale medier og generelt et ukritisk forhold til sin bruk av internett.
• Gjerningspersonene er i hovedsak menn og eldre enn de fornærmede.
• Mange av gjerningspersonene er kjent for politiet fra før, flere med seksuallovbrudd.

Det som i starten oppleves som spennende og en lett måte å tjene penger på, vil i noen tilfeller utvikle seg til seksuell utpressing eller salg av fysiske seksuelle tjenester. Dette kan bli en stor psykisk belastning for de det gjelder.

Råd til foresatte:

• Snakk med ungdommene om salg av nakenbilder og mulige konsekvenser.
• Følg med på betalingstjenester og legg merke til betalinger fra ukjente personer.
• Får du mistanke – snakk med den det gjelder.
  • Vær ærlig om hva du har observert.
  • Husk at det kan være en annen forklaring enn det du tror.
  • Mange sier ikke ifra om at de er kommet i en vanskelig situasjon i frykt for straff og sinte foresatte.
• Kontakt politiet dersom det kommer fram at noe straffbart har skjedd. Dette er særlig viktig ved mistanke om tvang og trusler.

Politiet erfarer at barn under 13 år, og helt ned i 5 års alderen, deler seksualiserte videoer på f.eks YouTube eller TikTok.

• De yngste barna benytter ofte foreldrenes brukerkonto til delingen og deler oftest på YouTube
• De eldre barna deler på YouTube og TikTok
• Flere av de eldre barna har brukernavn som framstår seksualisert eller laster opp video med seksuelt innhold i tittel eller beskrivelse
• Det er både jenter og gutter som deler
• Gjennomsnittsalderen er 10 år og de er bosatt over hele landet

Foresatte er de viktigste forebyggerne i barns liv og kan utgjøre en stor forskjell.

Råd til foresatte

Snakk med barna om bruk av internett og sosiale medier

• Engasjer deg i barnas liv på internett
• Snakk med barna om deling av bilder og videoer
• Vær klar over at barn bruker internett til å utforske egen seksualitet og snakk med dem om det
• Vær tilgjengelig og spørrende. Kommuniser tydelig at du vil hjelpe og støtte uansett hva som skjer. Da er det større sjanse for at barnet ditt kommer til deg med et problem.

Dette kan du selv gjøre på de mobile enhetene og i appene

• Tenk over hvilke applikasjoner du har på dine egne enheter og ikke la barna bruke disse uten tilsyn
• Søk informasjon om plattformene du lar barna bruke og test de ut selv
• Aktiver foreldreinnstillinger og begrenset innhold-modus
• Ikke gi applikasjonene tilgang til mikrofon og kamera med mindre du ønsker at barnet skal kunne publisere innhold
• Bruk barneversjoner av applikasjonene der det finnes, f.eks. Youtube Kids
• Vurder om barna trenger være pålogget med brukerkonto

Ønsker du mer informasjon og råd om hvordan du kan snakke med barna om seksualitet og digital hverdag?

Sjekk ut www.foreldrehverdag.no fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Det finnes en rekke nettsider som tilbyr videosamtaler med fremmede. Brukeren blir koblet opp mot en vilkårlig person idet man starter tjenesten. Dette er også kjent som chatrulett. De fleste av disse tjenestene har aldersgrense 18 år, men aldersgrensen blir ikke kontrollert eller håndhevet.

Politiet ser at barn utsettes for seksuallovbrudd på slike chatrulett-tjenester. Eksempler er blotting, salg eller fremvisning av overgrepsmateriale, chatting med barn (grooming), barn som har blitt overtalt til å kle av seg og utføre seksuelle handlinger med seg selv, barn som har blitt utsatt for seksuell utpressing og voldtekt av barn under 14 år.

Chatrulett-tjenestene er ikke egnet for barn.

Mange barn og unge bruker Discord og andre lignende plattformer. Discord er en sosial plattform der brukere kan kommunisere med hverandre gjennom tekst, lyd og video.

Politiet erfarer at Discord blir misbrukt til blant annet deling av nakenbilder og overgrepsmateriale, seksuell utpressing og rekruttering av sårbar ungdom til ekstremistiske miljøer.

Det er viktig å bry seg barnas digitale liv. Vær tilgjengelig for barna. Spør hvem de henger med, hvor de henger og hvordan de har det.

Hva kan foreldrene/foresatte gjøre for å føle seg trygge på at deres barn ikke lar seg lure av personer med seksuell interesse for barn? Det finnes ingen måte å være hundre prosent trygg.

Her er noen generelle råd som gjør det vanskeligere for mulige overgripere:

1. Lær barna å være trygge på nett. Barna bør være godt informert. De bør vite hva de må være på vakt mot.
2. Lær barna å si ifra. Barna må vite at de kan og må snakke med sine foreldre eller foresatte hvis de føler seg utrygge eller bekymret på grunn av noe som har skjedd på nett.
3. Du må vite hvor barna er på nettet: Hvilke nettjenester bruker barna dine til å snakke med andre? Sett klare grenser for hvilke nettjenester barna får bruke.
4. Snakk med barna om hvem de har kontakt med på nettet. Få barnet til å forstå at selv om de har blitt kjent med noen på nettet, betyr det ikke at de vet hvem det er.
5. Hold personlig informasjon privat. Barn må vite at de ikke skal gi ut personlige opplysninger til andre enn personer de kjenner. Slike opplysninger er for eksempel navn, alder, fødselsdato, adresse, telefonnummer og navnet på skolen.
6. Barn må vite konsekvensen av å dele bilder eller filmer med andre. Bilder og filmer kan bli spredt videre og bli liggende på nett i lang tid.
7. Barnet bør ikke møte noen de bare kjenner fra nettet alene eller uten at foreldre er informert. Personen er ikke alltid slik barnet tror.
8. Personer med en seksuell interesse for barn tar ofte kontakt i åpne chatterom. Deretter forsøker de å få barna over på privat chat der de kan kommunisere én-til-én. Snakk med barna om risikoen ved å bli med over på privat chat, f.eks. på Snapchat, Skype, Discord og Instagram.
9. Tips politiet. Ofte er seksuallovbrytere på nett i kontakt med mange barn og får holde på lenge. Politiet er avhengig av informasjon for å kunne stoppe overgriperen.

Erfaring fra straffesaker og annen tilgjengelig informasjon viser at personer med seksuell interesse for barn bruker internett for å komme i kontakt med potensielle ofre. Disse personene oppsøker steder hvor barn er på internett.

Politiet har i en rekke etterforskninger også sett at barn oppsøker nettsider som er laget for voksne, og at dette øker risikoen for å bli utsatt for seksuelle overgrep. Barn kan bli utsatt for seksuelt krenkende atferd fra andre, og de kan bli forledet og presset til å utføre seksuelle handlinger med seg selv. Dette kan igjen bli dokumentert og delt over internett.

Med bakgrunn i disse erfaringene anbefales det at skoleeier gjør tiltak for å begrense tilgangen til:

• Nettsider med funksjon for videosamtale med tilfeldige fremmede
• Datingsider med 18 års grense

Denne anbefalingen gjelder for grunnskolen. Kripos vedlikeholder en liste over slike nettsider som skoleeier kan få tilgang til ved å henvende seg til sin politikontakt.

Se også: Sjekkliste for digitale læringsløsninger på siden om Datakriminalitet.

Undervisningsopplegget «Delbart?» handler om ulovlig bildedeling og seksuell utpressing. Det er tilrettelagt slik at også andre enn politiet kan holde foredrag. Dette kan være lærere, helsesykepleiere, miljøarbeidere, utekontakter og andre voksne som jobber med barn og unge.

Det er ikke alltid like lett å vite hva som er lov og ikke lov på nett. Lover og regler som gjelder for nettbruk, kan være vanskelige å forstå. Her er noe som er viktig å tenke på:

• Det er ikke lov å legge ut bilder eller film av andre uten å spørre om lov først. Ønsker du å legge ut et bilde av søskenet ditt? Eller er du under 15 år, og noen ønsker å legge ut bilde av deg? I begge tilfellene må du ha tillatelse fra dine foreldre eller foresatte. Se Åndsverkloven § 45c.
• Det er ikke lov å logge seg inn på profilen til en annen. Det gjelder også selv om du kan passordet. Det er heller ikke lov å sende meldinger eller legge ut bilder i en annen persons navn. Se straffeloven § 202 Identitetskrenkelse.
• Det er ikke lov å sende trusler på mobil eller på nett. Se straffeloven § 263 Trusler.
• Det er ikke lov til å mobbe andre eller plage andre på nett. Se straffeloven § 266 Hensynsløs atferd.
• Det er ikke lov å dele bilder, filmer eller lydopptak av andre som er krenkende eller private. Det er heller ikke lov å videresende slikt materiale. Se straffeloven § 267 a Deling av krenkende bilder og § 267 b Grov deling av krenkende bilder.
• Se råd som gjelder deling av seksualiserte bilder og filmer.

• Barnevakten
• Datatilsynet
• Dubestemmer.no
• Kors på halsen
• Nettvett.no
• Redd Barna
• Slettmeg.no
• Foreldrehverdag.no