Handlingene kan også gi lovbryterne fortrinn i konkurransen med andre virksomheter.

Arbeidslivskriminaliteten har de senere årene blitt mer målrettet og organisert. Metodene til lovbryterne varierer. Noen lovbrudd er vanskelige å oppdage. Eksempler på denne typen kriminalitet er:

  • svart arbeid – å ikke betale skatt
  • sosial dumping – når arbeidstakere har dårlige vilkår for arbeid og lønn
  • tvangsarbeid
  • menneskehandel
  • å unndra skatt – å gi feil opplysninger til myndighetene slik at du betaler mindre skatt
  • hvitvasking – å sette inn penger i lovlig virksomhet som du har tjent ved å bryte loven

Følger du loven, gir det flere fordeler

  • Du har rett til å klage på arbeid som er dårlig utført.
  • Du slipper ekstra kostnader.
  • Arbeidet blir ikke så ofte forsinket.
  • Når det skjer en skade, slipper du som medarbeider å erstatte skaden. Du slipper også å ta ansvaret som en arbeidsgiver har.

Når du velger svarte tjenester, risikerer du

  • å bli anmeldt for å ha hjulpet til med å unndra skatter og avgifter
  • å bli dømt for å ha deltatt i svart arbeid

De vanligste formene er svart arbeid og sosial dumping.

Konkursryttere

En metode går ut på at noen melder seg konkurs eller la seg bli begjært konkurs av den de skylder penger. Dette skjer ofte når det kommer pengekrav eller reaksjoner fra myndighetene. Deretter tømmer personen virksomheten for verdier. Vedkommende flytter deretter produksjonsmidler og ansatte til en ny virksomhet og fortsetter arbeidet. Slik slipper personen unna pengekravene. Kreditorene blir dermed svindlet.

Tilpasser seg kontroller

Kriminelle virksomheter tilpasser seg kontroller fra myndighetene. De virker i tillegg mer seriøse enn tidligere.

Unngår ansvar

Det blir vanligere for arbeidsgivere å lure seg unna ansvar. Dette skjer ofte slik: En arbeidsgiver starter et enkeltpersonforetak. Arbeidstakere blir ført opp som «underleverandører» også i tilfeller der de faktisk er ansatt.

Kriminelle bytter bransje

Kriminelle nettverk og bakmenn driver i flere bransjer samtidig. De kan også flytte på seg over tid. For eksempel har politiet avslørt kriminelle fra byggebransjen som har flyttet seg til omsorgsbransjen

Arbeidstakere som ikke finnes

Kriminelle virksomheter dikter opp arbeidstakere for å gi personer rett til støtte fra NAV.

Uklarheter med utenlandske virksomheter

Utenlandske virksomheter kan skape problemer når lønn blir utbetalt i utlandet. Det kan også være uklart hvilket land virksomheten skatter til. I tillegg kommer problemer med språk. Virksomhetene kan også mangle dokumentasjon i Norge.

  • Velg seriøse virksomheter. Ta en grundig sjekk av bakgrunnen til dem som skal jobbe hos deg.

  • Ikke betal kontant. Det gjør det lettere for useriøse virksomheter å jobbe svart. Du har krav på å betale via en bank. Da står du sterkere om du vil klage eller reklamere på en vare.

  • Unngå dørsalg.

  • Er virksomheten ført opp i Brønnøysundregisteret og Merverdiavgiftsregisteret? Du kan likevel ikke være sikker på at virksomheten er seriøs. Les firmasjekken og huskelisten på www.handlehvitt.no.
  • Sjekk at du får gyldig faktura. Kontroller fakturaen.
  • Skriv alltid kontrakt med håndverkere. Kontrakten bør forklare hva arbeidet går ut på. Den bør også forklare hva du ønsker av arbeidet. Les mer om kjøp av håndverkertjenester hos Forbrukerrådet.

  • Kriminelle aktører kan være dyktige selgere. Dette er for eksempel tilfellet i byggebransjen. De klarer ofte å få kontrakter ved å utnytte tilliten de har bygget opp hos kunden. Forhold dere til at papirer må være i orden før byggestart.
  • Tilbyr aktøren seg å gjøre jobben helt eller delvis «svart»? Ikke bruk vedkommende.
  • Sjekk om virksomheten har sentral godkjenning. Virksomheter med en slik godkjenning kan dokumentere at de er seriøse. Be om å få kontakt med personen godkjenningen er ført opp på, for å se dokumentet. Noen kriminelle «låner» sentral godkjenning.
  • Sjekk at kontonummer du betaler inn til, stemmer med det kontonummeret som er registrert på virksomheten.
  • Spør om å få se arbeidstakerne sine HMS-kort. Kortene skal vise hvem arbeidstakerne er. De skal også vise hvilken virksomhet arbeidstakerne jobber for.
  • Sjekk om det er virksomheten du har gjort en avtale med, som faktisk utfører arbeidet. Bruker virksomheten du har gjort avtale med underleverandører til å utføre heler eller deler av jobben? Gjør i så fall en egen vurdering av disse.
  • Spør om referanser fra tidligere prosjekter.
  • Spør deg frem via venner og bekjente. Sjekk for eksempel nettsteder for vurdering/referanser, eller ring tidligere kunder og spør dem om virksomheten har gjort en god jobb.

Veileder i forebygging av kriminalitet i varebilbransjen

  • Veilederen retter seg mot oppdragsgivere som bestiller transportoppdrag, og hovedleverandører i varebilbransjen.
  • I veilederen får du kunnskap om risikofaktorer, samt råd om hva som kan bidra til å forebygge kriminalitet. Den inneholder også en praktiske sjekkliste.

Ta gjerne kontakt med næringslivskontaktene i politiet for råd og veiledning.

Politiets innsats mot arbeidslivskriminalitet er blitt mer målrettet og organisert. Politiet arbeider på tvers av etatene.

Etatene deler kunnskap om arbeidslivskriminalitet imellom seg. Med et felles bilde av hvordan de kriminelle går frem, kan etatene samarbeide effektivt mot useriøse og kriminelle aktører.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) styrker kampen mot økonomisk kriminalitet. Arbeidslivskriminalitet hører under her. Senteret er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Tolletaten, NAV og Arbeidstilsynet.

Det er opprettet A-krimsenter med folk fra Arbeidstilsynet, Nav, politiet og skattemyndighetene. A-krimsenteret skal rette innsatsen mot bransjer hvor man vet at kriminaliteten er høy. Dette gjelder for eksempel bransjer innen byggevirksomhet, servering, renhold og bilpleie.