Internasjonale brotsverk
Kripos har det nasjonale ansvaret for etterforsking av krigsbrotsverk, folkemord og brotsverk mot menneskeslekta. Kripos har ansvaret for å etterforske norske eller utanlandske statsborgarar busett i Noreg som er mistenkte for å ha gjort slike brotsverk i utlandet.
Informasjonsskriv i forbindelse med konflikten i Israel og på Gaza (PDF)
Dersom den mistenkte er utanlandsk statsborgar, vil Kripos prøve å utlevere personen til heimlandet. Dette kan skje viss heimlandet kan garantere rettstryggleik for den mistenkte. Heimlandet må i tillegg kunne gi den mistenkte rettssikkerheit i praksis.
I dag reiser også norske borgarar til utlandet for å ta aktivt del i væpna konfliktar. Derfor kan det skje at nordmenn gjer krigsbrotsverk i fredstid. Samarbeidspartnarar i andre land kan også be oss om å etterforske saker som elles ikkje er knytte til Noreg. Dei kan i tillegg krevje at mistenkte krigsforbrytarar blir utleverte for å bli stilte for retten i heimlandet sitt.
Kva er eit internasjonale brotsverk? (krigsforbrytelser)
Krigsbrotsverk, folkemord, brotsverk mot menneskeslekta, terrorhandlingar og tortur er internasjonale brotsverk. Eksempel på slike brotsverk er drap, valdtekt, slaveri, ulovleg innesperring, deportasjon, mishandling av krigsfangar eller sivile og plyndring eller øydelegging av eigedom utan militær årsak. Krigsbrotsverk omfattar i tillegg bruk av barn i væpna styrkar, angrep mot humanitært hjelpearbeid og bruk av forbodne stridsmetodar og stridsmiddel.
Internasjonale brotsverk vedkjem verdssamfunnet. I tråd med folkeretten er det ikkje ei krenking av andre statar sin sjølvråderett å straffe gjerningspersonane. Dette gjeld sjølv om det er ein utlending i utlandet som har gjort brotsverka.
Korleis etterforskar vi internasjonale brotsverk?
Seksjon for internasjonale brotsverk (SIF) i Kripos etterforskar krigsbrotsverk, folkemord og brotsverk mot menneskeslekta. Seksjonen er sett saman av politi, juristar, statsvitarar og tilsette i administrasjonen til Kripos. Dei hentar inn, arbeider med og bruker informasjon om internasjonale brotsverk. Denne informasjonen kan føre til at gjerningspersonar blir stilte for retten i Noreg. Dei kan også bli utleverte til andre land eller internasjonale domstolar. Seksjonen er den einaste i Noreg som kan etterforske krigsbrotsverk, folkemord og brotsverk mot menneskeslekta gjort i utlandet av personar som er i Noreg. Seksjonen kan i tillegg bli beden om å etterforske andre alvorlege brotsverk som ein utlending har gjort i utlandet, viss personen er i Noreg.
Vanskelege saker
Nokre saker kan vere vanskelege å etterforske og krev mykje tid. Brotsverket har som regel skjedd for fleire år sidan. Brotsverket kan også ha skjedd i land som framleis er utilgjengelege på grunn av væpna konfliktar. Åstaden vil ofte vere gammal eller øydelagd. I tillegg kan det vere vanskeleg å finne vitne. For Kripos er det i slike tilfelle nødvendig å ha eit godt samarbeid med myndigheitene i andre land. Dette gjeld særleg viss landa skil seg frå Noreg både når det gjeld kultur og rettsvesen.
Les meir om internasjonale brotsverk
Folkemord blir ofte kalla «the crime of all crimes». Det har blitt utført folkemord både i væpna konfliktar og i fredstid.
Straffeloven § 101 om folkemord seier følgande:
«For folkemord straffes den som i hensikt å ødelegge helt eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe:
- dreper ett eller flere medlemmer av gruppen
- forårsaker betydelig skade på kropp eller helse til ett eller flere medlemmer av gruppen
- utsetter ett eller flere medlemmer av gruppen for levevilkår som tar sikte på å fysisk ødelegge gruppen, helt eller delvis
- iverksetter tiltak overfor ett eller flere medlemmer av gruppen som tar sikte på å forhindre fødsler innenfor gruppen, eller
- med makt overfører ett eller flere barn fra gruppen til en annen gruppe»
Folkemord blir straffa med fengsel i inntil 30 år.
Brotsverk mot menneskeslekta skil seg frå krigsbrotsverk ved at dei blir utførte både i krig og i fredstid. Brotsverk mot menneskeslekta er i tillegg eit utbreidd eller systematisk angrep mot ein folkesetnad.
Krigsbrotsverk er alvorlege brot på reglane for krig. Krigsbrotsverk skil seg frå andre typar brotsverk ved at dei er knytte til væpna konflikt. Handlingane kan vere utførte mot stridande, såra eller sivile, eller mot eigedom i okkuperte område.
Skal vi handtere internasjonale brotsverk på ein effektiv måte, må den nasjonale seksjonen delta aktivt i samarbeid mellom ulike land. Samarbeidspartnarar frå andre land kan be oss om å etterforske saker som ikkje er knytte til Noreg. I tillegg kan myndigheiter i utlandet be om å få utlevert eigne statsborgarar som er i Noreg, og som er mistenkte for å ha utført krigsbrotsverk, brotsverk mot menneskeslekta eller folkemord. Noreg er pålagd å straffe bestemde handlingar gjennom ei rekke avtalar.
Det finst eigne konvensjonar eller avtalar mellom ulike land om folkemord, krigsbrotsverk og brotsverk mot menneskeslekta, tortur eller omsynslaus eller nedverdigande behandling.
Genèvekonvensjonane har reglar om alvorlege eller grove brot. Landa må anten sjølv stille den skuldige for retten eller utlevere gjerningspersonen til eit anna land som kan tiltale personen.
Den internasjonale straffedomstolen kan krevje at Noreg straffar eller overleverer personar som har utført krigsbrotsverk, brotsverk mot menneskeslekta eller folkemord. Domstolen kan i slike tilfelle også krevje at Noreg søker etter personar, held rettsmøte for å sikre bevis (bevisopptak), gjer avhøyr, utleverer dokument, undersøker åstader, gjer ransakingar og legg beslag på gjenstandar eller bevismateriale.
Kontakt oss
Hastar det, kan du ringe politiet sin nødtelefon 112. Du må kontakte det lokale politiet ditt om du vil melde eit konkret straffbart forhold.
Finn næraste politistasjon og lensmannskontor
Takk!
Du får dessverre ikke svar på tilbakemeldingen din. Har du spørsmål eller trenger du hjelp? Kontakt politiet på telefon, e-post eller ved å møte opp.
Feil
Det har skjedd en feil. Vi har ikke fått tilbakemeldingen din. Prøv igjen.