En forutsigbar styring av politiet
Langsiktig og forutsigbar styring av politiet er avgjørende for å ha nødvendig fleksibilitet til å tilpasse seg et samfunn i rask endring.
Politidirektøren anbefaler
Det bør være en tydelig strategisk politisk styring av hva politiet skal oppnå i form av ønsket effekt for innbyggere og samfunn. Tiltak, virkemidler, metoder og innsatsfaktorer bør i større grad være opp til politiet.
Det bør etableres en mer forutsigbar finansiering av politiets drift og investeringer.
Hva vil vi oppnå?
Politiet er styrt forutsigbart basert på ønsket effekt for innbyggere og samfunn. Dette medfører den nødvendige fleksibiliteten til å følge utviklingen i samfunnet og levere på samfunnsoppdraget i raskt skiftende omgivelser. Politiet vil da ha rom til å velge innsatsfaktorer som anses som hensiktsmessig, og til å anvende disse ressursene effektivt, også på tvers av politidistrikt.
Bakgrunn
Som forvalter av de oppgaver og maktmidler som følger med politimyndigheten, skal politiet være underlagt en tydelig demokratisk styring. Styringen av politiet er likevel gjentatte ganger kritisert for kryssende styringssignaler, skiftende bevilgninger og detaljstyring.
Satsinger mot overgrep mot barn, vold i nære relasjoner, gjengkriminalitet og sammensatte trusler, er ofte kortsiktige og med mål- og aktivitetskrav som ikke er knyttet til ønsket effekt, men til bruk av ressurser.
Videre kommer satsingene også ofte med føringer om hvilken type kompetanse som skal ansettes i hvert politidistrikt og særorgan. Det innebærer at ny kompetanse i mange tilfeller hverken er tilpasset lokale behov, eller tar hensyn til at spesialisert kompetanse kan benyttes på tvers av politidistrikter og særorgan.
De senere årene har det blitt gjort enkelte grep for å forbedre styringsdialogen, utformingen av statsbudsjett og tildelingsbrev. Hensikten er å oppnå en mer overordnet og resultatorientert styring, og med det mindre detaljstyring. Gjennomgang av tidligere tildelingsbrev til politiet viser at styringsparameterne i større grad enn tidligere er knyttet til bruker- og samfunnseffekter, og antall resultatkrav er vesentlig redusert de siste årene.
De årlige bevilgningene til politiet tar i liten grad hensyn til at prisene på innsatsfaktorer øker og at investerings- og moderniseringsbehovet øker, og varierer, fra år til år. Kostnadsveksten er høyere enn det politiet kompenseres prismessig for i statsbudsjettet. Dette gjør det utfordrende å opprettholde driftsnivået fra ett år til et annet.
Lite forutsigbare investeringsmidler gir manglende forutsigbarhet for leverandører, med høyere priser og lavere prioritet hos leverandører som resultat. Det gjør at politiet fremstår som en uforutsigbar og lite attraktiv investeringspartner, og får derfor ikke utnyttet muligheter til for eksempel å saminvestere med Forsvaret, eller andre lands politi, i tilstrekkelig grad.