Politioppdraget og sentrale samfunnstrender
Truslene og hendelsene politiet skal forebygge, avdekke, stanse eller minimere kan i ytterste konsekvens få alvorlige følger for samfunnet.
Truslene og hendelsene politiet skal forebygge, avdekke, stanse eller minimere kan i ytterste konsekvens få alvorlige følger for samfunnet. Forholdet mellom politiet og samfunnet kjennetegnes blant annet av et minimum av maktbruk, nært samarbeid med innbyggere, integrasjon i lokalsamfunnet og forebygging som hovedmål.
Politiet har en bred portefølje av oppgaver. Kjerneoppgavene er i) å ivareta samfunnets og innbyggernes sikkerhet, ii) opprettholde trygghet, ro og orden, og iii) etterforske og forfølge straffbare forhold.
Politiet håndterer i tillegg en rekke andre oppgaver, både de som er spesifisert i politiloven og de som har oppstått gjennom langvarig praksis, eller sedvane.
Bredden i oppgaveporteføljen gjør det utfordrende for politiledelsen å vie kjerneoppgavene tilstrekkelig oppmerksomhet. Det er på denne bakgrunn naturlig å stille spørsmål ved om den brede oppgaveporteføljen er til hinder for et effektivt politi.
Dette er en viktig problemstilling som fortjener en bred diskusjon. Én mulighet er at dette vurderes i sammenheng med den kommende politirollemeldingen.
Det siste tiåret har politiet vært gjennom en omfattende politireform og fått tilført betydelige midler. Blant annet er beredskapen i politiet styrket, polititjenestene er blitt mer enhetlige, politiet har fått bedre kompetanse og sterkere fagmiljøer, og innsatsen er mer målrettet innenfor forebygging, etterforskning og beredskap.
Samtidig er det flere trekk ved samfunnsutviklingen som utfordrer politiets evne til å løse samfunnsoppdraget:
Endret sikkerhetspolitisk situasjon og økt internasjonal polarisering og usikkerhet
Russlands fullskala invasjonskrig mot Ukraina i 2022 var et sikkerhetspolitisk tidsskille for Norge og NATO. Vi står i et paradigmeskifte, der vi utsettes for kriminalitet og mulig sikkerhetstruende hendelser mot kritisk infrastruktur og grunnleggende nasjonale funksjoner, under terskelen for militær konflikt. Situasjonen er langt mer alvorlig enn for bare noen år siden, og som en konsekvens av den tilspissede sikkerhetssituasjonen må politiet prioritere stadig mer av sine ressurser til beredskap mot alvorlige samfunnstrusler.
Klima og miljø
Klima- og miljøendringer forsterker knapphet på mat, vann og ressurser globalt. Samtidig kan det grønne skiftet medføre omfattende endringer innenfor energi- og transportsektorene. Klima- og naturkatastrofer, og alvorlige hendelser som ekstremvær, flom og skred vil forekomme hyppigere og gi opphav til ressurskamp og -knapphet. Det kan føre til nye former for miljøkriminalitet og økt migrasjon til Norge og våre nærområder.
Demografiske og sosiale endringer
Politisk og sosial polarisering, lavere tillit til politiet i grupper som ikke føler seg beskyttet, psykisk uhelse, aldrende befolkning og sosial uro er utviklingstrekk som kan gjøre politiets oppgaveløsning mer utfordrende. Ivaretakelse av rettssikkerheten og grunnleggende rettigheter, som ytringsfrihet, er et viktig og ressurskrevende samfunnsansvar som det kan bli enda mer krevende å beskytte.
Kostnadsøkninger og strammere budsjetter i offentlig sektor
Færre personer i yrkesaktiv alder vil øke presset på velferdsstaten. Store kostnadsøkninger som ligger delvis utenfor politiets kontroll, blant annet knyttet til pensjon og eiendom, presser økonomien ytterligere, samtidig som gjennomganger har påpekt at styringen av politiet er for lite langsiktig og strategisk. Prioriteringer og budsjettkutt i andre sektorer kan gi konsekvenser for kriminalitetsutviklingen og med det også for omfanget av politiets oppgaver.
Teknologiutviklingen øker kompleksitet og omfang i kriminaliteten
Antallet og kompleksiteten i straffesaker øker, og forventes å fortsette å øke, som følge av teknologiutvikling, teknologibruk og spesielt utviklingen av kunstig intelligens for å generere tekst, bilder, videoer og annen data (generativ KI). Rapporteringer fra finansinstitusjoner og teleleverandører anslår for eksempel betydelige mørketall for bedragerier på nett. Enorme mengder data påvirker også omfang og kompleksitet i bevisinnhentingen i den enkelte etterforskning.
For politiet betyr dette at volumet, kompleksiteten og omfanget av oppgavene øker.
Samtidig som den organiserte og alvorlige kriminaliteten krever økt oppmerksomhet, må politiet også evne å håndtere den anmeldte kriminaliteten med høy kvalitet. I snitt går det med vesentlig mer tid til hver enkelt straffesak. Kvaliteten har antageligvis aldri vært høyere, men dette har en kostnad i form av økt ressursbruk.
Politiets evne og kapasitet til å håndtere et tilstrekkelig antall saker på et tilstrekkelig høyt nivå, i tråd med samfunnets forventninger til politiet, utfordres derfor. Videre har krav og forventninger til mannskapenes sikkerhet, utrustning og kompetanse økt.
Utvalgte deler av kriminalitetsbildet
Flere av rådene bygger på den utviklingen vi ser i dag og forventet utvikling i kriminaliteten. Kriminalitetsbildet som presenteres under er ikke fullstendig, men konsentrerer seg om et utvalg relevante kriminalitetsformer som bakgrunn for rådene.
Organisert kriminalitet foregår i det skjulte og trusselen har aldri vært høyere. Kriminelle nettverk er etablert i hele Norge, i alle politidistriktene. Nettverkene involverer seg i ulike typer kriminalitet, men økonomisk kriminalitet og grov narkotikakriminalitet er fremtredende. Vi ser stadig tettere kobling mellom vold, bedragerier og organisert kriminalitet , og det utgjør en økende trussel mot samfunnet. Et voksende marked innen kjøp og salg av kriminelle tjenester bidrar til å forsterke etablerte kriminelle nettverk, og øker aktørenes evne til også å true samfunnskritiske funksjoner, blant annet gjennom datainnbrudd og løsepengevirus.
Nettverkene utnytter ikke bare tradisjonelle markeder for kriminalitet som innførsel og salg av narkotika, men opererer også innenfor ellers lovlige strukturer for å begå kriminalitet, blant annet ved å infiltrere lovlige bransjer og dermed den lovlige økonomien. Kriminaliteten skjer uavhengig av geografisk plassering og landegrenser, og kriminelle mønstre og metoder er i stadig endring. Den systematiske utnyttelsen av tillitsbaserte offentlige ordninger rokker ved tillitsforholdet mellom det offentlige og innbyggerne.
Økonomisk kriminalitet, korrupsjon og hvitvasking av straffbart utbytte er en forutsetning for å lede og bygge kriminelle strukturer. Den kriminelle økonomien utgjør fundamentet for de kriminelle nettverkenes operasjonsevne og evne til utbredelse. Samtidig påføres samfunnet store økonomiske tap, samfunnstryggheten utfordres og de kriminelles finansieringsevne øker fra år til år.
I Norge og Europa inndras bare en marginal andel av anslått straffbart utbytte. Det inndras årlig om lag 500 millioner kroner, men mørketallene er store. Den økonomiske kriminaliteten skyter fart som følge av digitalisering og integrerte økonomier og arbeidsmarkeder. Både bankene og politiet registrerer en voldsom økning i bedragerier, og den forventes å øke.
Kriminelle aktører benytter også kunstig intelligens (KI) og språkmodeller til blant annet bedragerier, sosial manipulasjon, seksuell utpressing, voldsfremstillinger og bevisst spredning av misinformasjon for å skape økt konfliktnivå. Denne utviklingen forventes å øke betydelig i de kommende årene. Deling og besittelse av overgrepsmateriale er for eksempel en stor utfordring, og saksmengden vil trolig øke som følge av KI-tjenester og av innføring av EU-instrument tilsvarende det USA har, med plikt for virksomheter til å rapportere ulovlig materiale.
Vi ser økt aktivitet innen den synlige, gjengrelaterte kriminaliteten. Disse er involvert i narkotika-, trussel- og voldskriminalitet, som i mange tilfeller foregår i det offentlige rom. Politiet har i flere år vært bekymret for at kriminelle gjenger og organiserte kriminelle nettverk øker rekrutteringen av unge. I Sverige ser vi en svært alvorlig utvikling med drap, bruk av vold, våpen og eksplosiver. Det siste året har aktiviteten fra svenske aktører tilknyttet kriminelle gjenger i Norge blitt mer synlig, blant annet i voldsoppdrag.
Barne- og ungdomskriminaliteten utvikler seg også negativt. Vi har de siste årene sett en økt forekomst av vold og annen alvorlig kriminalitet blant mindreårige. Økonomisk utfordrende tider kan gjøre ungdom mer sårbare for å involveres i kriminalitet. Politi og barnevern har få virkemidler mot de yngste kriminelle, og verken politiloven eller barnevernsloven er skrevet med tanke på at unge begår så alvorlig kriminalitet.
Andre grove integritetskrenkende lovbrudd, som voldtekt og mishandling i nære relasjoner, seksuelle overgrep mot barn, er også en utfordring for politiet. Antallet oversendte saker til konfliktrådene om integritetskrenkende kriminalitet har økt de senere årene, og oppklaringsprosenten, særlig i saker om mishandling i nære relasjoner, er lav og har utviklet seg negativt de senere årene. Saksbehandlingstiden er ofte lang, og mange volds- og overgrepssaker henlegges. Informasjonstilfanget, blant annet fra leverandører av internettbaserte tjenester, er økende. Dette utfordrer politiet, blant annet på grunn av utdaterte IT-systemer.
En mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon bidrar også til mer kriminalitet, blant annet gjennom statsstøttet sammensatt virkemiddelbruk. For å håndtere sammensatt virkemiddelbruk kreves en bred sammensetning av informasjonskilder, og nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Kombinasjonen av sammensatt virkemiddelbruk og et krise- og konfliktspenn som blir mer dynamisk og uklart forsterker hverandre gjensidig. Det stiller betydelig større krav til felles situasjonsforståelse, samordning, koordinering og ledelse, både i politiet og mellom samvirkeaktører. Politiet har tilgang til informasjon, hendelser og straffesaker som kan bidra til å fange opp mulige tilfeller av sammensatt virkemiddelbruk.
Migrasjon representerer også en ressursutfordring for politiet, enten det er ankomst av flyktninger med reelle behov, personer med uærlige hensikter, ofre for menneskehandel eller statlig styrt migrasjon, for eksempel som ett av flere sammensatte virkemidler. Finland stengte grensen mot Russland i 2023 som følge av en migrasjonsbølge som ifølge finske myndigheter ble styrt av russiske myndigheter. I april 2024 bestemte finnene seg for å holde grensen stengt på ubestemt tid på grunn av vedvarende risiko for denne typen styrt eller instrumentalisert migrasjon, som anses som en trussel mot finsk sikkerhet.
Geopolitikk, sikkerhetspolitisk situasjon og kriminalitet henger også tydelig sammen. Blant annet har krigen i Ukraina økt risikoen for langsiktige endringer i kriminalitetsbildet, selv om det så langt er identifisert i liten grad. Etter krigene på Balkan oppstod endringer i grenseoverskridende, alvorlig kriminalitet. Slike endringer kan skje blant annet i form av menneskehandel, våpensmugling, ID-misbruk, misbruk av legale ordninger, annen profittmotivert kriminalitet eller økt migrasjon av traumatiserte personer med voldserfaring.