Styrket internasjonalt samarbeid
Politiet må samarbeide tettere med både nordiske og internasjonale partnere for å bekjempe kriminalitet og styrke samfunnssikkerheten her hjemme.
Politidirektøren anbefaler
En tydeligere strategisk ramme og prioritering av norsk deltagelse i internasjonalt politisamarbeid, gjennom bilaterale, nordiske, europeiske og globale tiltak.
- Det europeiske samarbeidet gjennom Schengen, hvor Norge er fullverdig medlem, bør videreutvikles. Samtidig bør det operative samarbeidet med EU-byråer, som Europol og Eurojust, styrkes så langt det er mulig innenfor rammene av vårt tilknytningsforhold til EU.
- Det nordiske politisamarbeidet bør videreutvikles og styrkes gjennom dynamiske avtaleverk, og reflektere at Norden er samlet i Schengen-samarbeidet og som NATO-allierte. Dette inkluderer blant annet å øke utvekslingen av informasjon, etablere tilstedeværelse ved Norges delegasjon til NATOs hovedkvarter og sikre utveksling av ressurser. Dette for å sette Norden bedre i stand til å håndtere effektiv yttergrensekontroll, grensekryssende kriminalitet og sammensatt virkemiddelbruk.
- Norsk politi bør prioritere å styrke sin internasjonale tilstedeværelse utenfor EU der dette gir størst effekt for å oppfylle politiets samfunnsoppdrag. Dette kan blant annet oppnås gjennom en økning i antall spesialutsendinger. Det bør arbeides aktivt med hensiktsmessige samarbeidsavtaler basert på hva som til enhver tid har høyest strategisk betydning.
Hva vil vi oppnå?
Økt informasjonsdeling, utvidet internasjonal tilstedeværelse og bedre koordinering av kriminalitetsbekjempelse på tvers av landegrenser vil bidra til at norsk politi settes bedre i stand til å forebygge, etterforske og forfølge grensekryssende kriminalitet, og skape grunnlag for økt trygghet og tillit blant innbyggerne. Norges anseelse og tillit innenfor kriminalitetsbekjempelse vil også økes, både nasjonalt og internasjonalt. Det vil ytterligere forbedre informasjonstilgangen fra innbyggerne og internasjonale samarbeidspartnere.
En mer aktiv tilnærming til EUs rettsutvikling, kombinert med tettere operativt samarbeid med EU på et tidlig stadium, vil legge til rette for raskere gjennomføring av regler som gjelder i både Norge og EU. Dette vil også sikre en mer effektiv tilpasning til norsk kontekst.
Norsk politi vil få bedre innsikt i nye trusler som cyberangrep, migrasjon og statsstøttet kriminalitet, ved at kunnskap, kompetanse og kapasitet deles med flere land. Dette styrker beredskapen mot internasjonale kriser, som for eksempel pandemier, og øker politiets evne til å ivareta samfunnets og innbyggernes sikkerhet
Bakgrunn
For å styrke politiets arbeid mot grensekryssende og kompleks kriminalitet, som statsstøttet kriminalitet, internasjonale kriminelle nettverk og cyberkriminalitet, må politiet arbeide ut fra at kriminaliteten er internasjonal. Til tross for økt forståelse for at kriminalitet krysser landegrenser, utfordres politiet av at kriminelle aktører opererer uavhengig av nasjonale ansvars- og kompetanseområder. Selv om det forventes økt profesjonalisering av kriminelle nettverk, er mange kriminelle aktører ikke velorganiserte på tvers av land, men utnytter mobilitet og fleksibilitet til å bevege seg raskere enn politiet kan respondere.
Kriminelle aktørers fleksibilitet, kombinert med hurtig teknologiutvikling, voksende datamengder og utviklingen av felles europeisk regelverk, understreker nødvendigheten av tettere internasjonalt samarbeid. Forventet økning i migrasjon og geopolitiske spenninger skaper nye trusler og kriminalitetsformer. Hendelser ute i verden, som konflikt, krig og økonomiske kriser, treffer norsk politi med langt større kraft og hurtighet enn tidligere. Denne utviklingen forsterker behovet for mer internasjonalt koordinert beredskap og et tett samarbeid om sikkerhet på tvers av landegrenser. Det nordiske og europeiske politisamarbeidet står derfor helt sentralt.
Samarbeidet mellom norsk politi og øvrige nordiske land har blitt stadig tettere, en utvikling som får økt betydning etter Sveriges og Finlands inntreden i NATO. Dette styrker mulighetene for felles innsats og koordinering innenfor det nordiske totalforsvarsarbeidet. Norge er fullverdig medlem av Schengen, mens norsk politi har en tredjelandsavtale med Europol som følge av at Norge ikke er medlem av EU. I tillegg skjer rettsutviklingen i EU, og Norge er følgelig omfattet av EUs regler gjennom EØS-avtalen. Norsk politi må derfor arbeide målrettet for å sikre tilgang til det europeiske politisamarbeidet, både for å påvirke rettsutviklingen tidlig og for å utnytte fordelene ved EUs instrumenter.
Gjennom systematisk innsats har politiet gjort betydelige fremskritt som Schengenassosiert medlemsland til EU, og spesielt samarbeidet innenfor Europol har blitt bedre de siste årene. Likevel skjer utviklingen i EU på kriminalitets- og sikkerhetsområdet raskt, og det er krevende som tredjeland å holde tritt og delta i nye initiativer.
Norsk politis internasjonale tilstedeværelse er begrenset, og lav kapasitet kan redusere evnen til å forebygge og avdekke kriminalitet. Historisk sett vokser ofte kriminalitet frem i kjølvannet av kriger og konflikter, og konsekvensene kan også ramme Norge. Krigene i Ukraina og i Midtøsten er eksempler på hendelser som kan føre til eller avdekke nye trusler og kriminalitetsformer som påvirker norske forhold. For å sikre at politiets internasjonale samarbeid og tilstedeværelse forblir relevant og effektivt må dynamiske og fleksible avtaler prioriteres, slik at Norge er i stand til å tilpasse seg et raskt og skiftende kriminalitets- og trusselbilde.
Våren 2022 ble politidirektørene i Norge og Sverige enige om å styrke samarbeidet mot organiserte kriminelle nettverk, noe som har ført til enda tettere samarbeid med svensk politi. Dette har gitt bedre utveksling av etterretning og sanntidsinformasjon og har avverget alvorlig kriminalitet i Norge.