Styrking og prioritering av politiets kapasitet
Det er behov for et tydeligere ambisjonsnivå for hva som forventes av politiet i møte med mer alvorlig kriminalitet i et nytt sikkerhetspolitisk landskap.
Det er behov for et tydeligere ambisjonsnivå for hva som forventes av politiet i møte med mer alvorlig kriminalitet i et nytt sikkerhetspolitisk landskap.
Det bør etableres en langsiktig plan for politiet som blant annet fastsetter et klart ambisjonsnivå for hvilke hendelser politiet skal kunne håndtere. Dette kan innebære å definere hvilke typer hendelser politiet skal være forberedt på, samt hvor mange samtidige hendelser politiet skal kunne håndtere. Ambisjonsnivået bør også utvikles for både det politioperative, for grenseområdet og for kriminalitetsbekjempelse.
I arbeidet med å styrke samfunnets beredskaps- og forsvarsevne må det tas hensyn til politiets sentrale rolle, og hvordan forverret sikkerhetspolitisk situasjon påvirker politiets oppgaveportefølje. Det er nødvendig at styrking av sivil beredskap skjer i takt med styrkingen av Forsvaret.
En demokratisk forankret avklaring knyttet til hva politiet skal kunne håndtere, vil gi samfunnet forutsigbarhet om hva de kan forvente av politiet. Det vil også gi politiet, samvirkepartnere og resten av samfunnet bedre mulighet til å planlegge for disse hendelsene.
Å se den nasjonale beredskapen i sammenheng gir bedre håndtering av kriser og mer effektiv utnyttelse av samfunnets samlede ressurser.
Det er utfordrende for politiet at både kriminaliteten blir mer kompleks og alvorlig, samtidig som den geopolitiske og sikkerhetspolitiske situasjonen forverres. Den geopolitiske og sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker politiet på flere måter: Norge er et aktuelt terrormål som den største energileverandøren til Europa.
Det er forsterkede utfordringer knyttet blant annet til grensen mot Russland, og andre staters bruk av sammensatte virkemidler mot oss øker samfunnets og innbyggernes behov for beskyttelse mot en lang rekke trusler som ikke er militære, og under terskelen for væpnet konflikt.
Mer kompleks og alvorlig kriminalitet gir utfordringer knyttet til blant annet situasjonsforståelse, respons og koordinering, både nasjonalt og internasjonalt. Både beredskap til å forebygge og bekjempe kriminalitet, forsyningssikkerhet og IT-sikkerhet står under økt press som følge av den nye situasjonen.
I et nytt sikkerhets- og kriminalitetsbilde vil politiet også i økende grad kunne stå overfor aktører som ønsker å skade og destabilisere samfunnet. I tillegg til økt beredskap og hendelseshåndtering vil det også kreves økt innsats innenfor andre områder i politiet, som etterretning, etterforskning og påtalebehandling. Samvirket med andre og bygging av et felles situasjonsbilde for effektiv handling og respons vil også bli viktigere.
Nye utfordringer innenfor politiets ansvarsområde kommer med andre ord til, uten at andre kapasitetskrevende sakstyper, som eksempelvis drap, vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd, reduseres. Dette bidrar til at oppgavebelastningen har økt og kapasiteten over tid er strukket.
Økt oppgaveomfang tilsier at politiet må prioritere sine ressurser, både opp og ned, på en måte som gir størst verdi for samfunnet. I et lengre perspektiv vil det kreve en langsiktig plan for politiet, som fastsetter et klart ambisjonsnivå, slik at politiet utvikler de relevante evnene. Videre må etaten være tilstrekkelig dimensjonert for å kunne levere på ambisjonsnivået. Fordi kriminelle aktører og fremmede stater leter etter sårbarheter, må også den samlede nasjonale beredskapsevnen – både sivil og militær – være dimensjonert på en måte som gir lavest mulig risiko for samfunnet.