Hatefulle ytringer

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller håne (forhåne) noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt (ringeakt) overfor noen på grunn av deres

• hudfarge, nasjonal eller etniske opprinnelse
• religion eller livssyn
• seksuelle orientering
• kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
• nedsatte funksjonsevne

Diskriminerende eller hatefulle ytringer vil kunne rammes av straffeloven § 185. Som ytring regnes også bruk av symboler.

Den som fremsetter en slik ytring kan straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Grensene mellom lovlige og ulovlige ytringer kan være vanskelig å beskrive generelt og må bli vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Om en ytring er straffbar eller ikke, må ses i sammenhengen ytringen er fremsatt i. Det er mange ytringer som kan oppleves både ubehagelige og provoserende, men som ikke er straffbare.

Det er derfor viktig å tipse eller kontakte politiet, slik at vi kan vurdere dette og du kan få hjelp. Kontakt gjerne politiets nettpatrulje for råd og veiledning.

Ytringsfriheten står sterkt

Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og verner om en åpen og fri meningsutveksling i samfunnet (Grunnloven § 100). Kritiske ytringer om et emne, enten dette er av politisk, kulturell, religiøs eller annen art, ligger i kjernen av ytringsfriheten og har et sterkt vern.

Ytringer som angriper en eller flere personer har ikke det samme vernet.

Hvilke ytringer kan være straffbare?

Ytringsfriheten er ikke absolutt. Enkelte ytringer kan være straffbare. Flere norske lover setter grenser for ytringsfriheten.

Hatefulle ytringer

Hatefulle ytringer kan være straffbare etter straffeloven § 185 som beskrevet over, men det er også andre bestemmelser som kan gjelde. Her er noen eksempler:

Trusler og grove trusler

Trusler som skaper alvorlig frykt, kan være straffbart og omfattes av § 263 om trusler eller § 264 om grove trusler. Dette kan være trusler om å skade, voldta, drepe eller lignende. Trusler kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år og grove trusler kan straffes med fengsel inntil 3 år.

Oppfordre til straffbar handling

Hvis du offentlig oppfordrer noen til å utføre en straffbar handling, så kan dette rammes av § 183 om oppfordring om straffbar handling. Dette kan være ytringer som oppfordrer andre til for eksempel å skade, voldta eller personforfølge noen man ikke liker. Dette kan straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Hensynsløs adferd

En ytring som er ment for å skremme, plage eller personforfølge andre, kan være straffbar etter § 266 om hensynsløs adferd. Grupper som ikke vernes av loven om hatefulle ytringer, men som blir utsatt for hatefulle ytringer på grunn av for eksempel kjønn eller politiske sympatier, kan vernes av paragrafen om hensynsløs adferd. Hensynsløs adferd kan straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Det å ytre seg med vold og skadeverk er også straffbart.

Hatefulle ytringer kan få alvorlige konsekvenser for den det gjelder, og i tillegg skape generell frykt og usikkerhet både blant enkeltmennesker og utsatte grupper.

Det har vært en økning i hatefulle ytringer mot politikere og andre samfunnsdebattanter. Det er alvorlig for de som rammes, og det kan også være en belastning for deres nærmeste familie og omgangskrets. Det bidrar i tillegg til å spre utrygghet blant andre som deltar i det offentlige ordskiftet.

Dette kan utgjøre en trussel mot ytringsfriheten og demokratiet ved at flere vegrer seg fra å delta i den offentlige debatt, eller i demokratiske prosesser.

Politiet har ansvar for å gripe inn overfor de straffbare ytringene, samtidig som politiet skal beskytte de lovlige ytringene. Vi skal ikke være et meningspoliti, men gripe inn når ytringene går over grensen for hva som er lovlig.

Det er viktig å være oppmerksom på at det er de samme reglene for lovlige og ulovlige ytringer som gjelder på internett, som ellers i samfunnet.

Det er viktig at du sier fra så tidlig som mulig, slik at du blir tatt vare på og får hjelp til å stoppe de hatefulle eller diskriminerende ytringene eller truslene. Gjennom å melde fra tidlig kan du også bidra til at andre ikke blir utsatt for slike ytringer. 

Det er viktig at du ikke holder dette for deg selv. Snakk med noen du er trygg på. Dette kan for eksempel være en forelder, en venn eller en kollega. Hvis du er skoleelev, kan du snakke med en lærer eller andre som jobber på skolen.

Politiets nettpatruljer er tilstede på nett og i sosiale medier. De gir råd og veiledning om kriminalitet på internett, og svarer på spørsmål fra publikum.

Hvis du har vært usatt for hatefulle ytringer på internett: Dokumenter mest mulig av det som har skjedd. Ta skjermbilder av samtaletekster, bilder, informasjon på profiler, slik at du kan vise til andre hva du har blitt utsatt for.

Mange nettsider og apper har rapporteringsfunksjoner. Du kan rapportere uavhengig av om ytringen bryter med nettstedets retningslinjer eller er ulovlig. Om nettsiden ikke lar deg rapportere, så kan du lete frem eieren av domenet og kontaktinformasjon i Who is-databasen.