Slik søker du om gjeldsordning

Få oversikt over gjelden din

• Se over og sorter regningene dine.
• Finn frem skattemeldingen din. Sjekk hvilke krav som står i den.
• Få en oversikt over gjeld du har hos inkassobyråer. I Inkassoregisteret får du informasjon om dine ubetalte regninger som har gått til inkasso.
• Få en oversikt over krav fra Statens innkrevingssentral (SI): Logg deg inn på Din side eller bruk tjenesten Ubetalte krav hos SI. 

Kontakt kreditorene

Kontakt alle kreditorene dine når du har fått oversikt over gjelden din. Kan du betale noe på kravene? Da kan du lage et forslag til avtale om betaling.

Du bør svare når kreditorene dine kontakter deg eller sender deg et brev. Det viser at du er interessert i å få til en løsning. Det kan også hindre at du får flere gebyrer på kravene.

Kreditorene dine kan gå med på at du får utsette betalingen. Det er særlig hvis problemene dine er midlertidige/forbigående. 

Be om hjelp

Strever du med å få oversikt over gjelden og forhandle med kreditorene dine på egen hånd? NAV gir råd til personer som har problemer med betaling eller gjeld. Be om hjelp så snart som mulig. Tjenesten er gratis.

Vilkårene for å få gjeldsordning

• Først må du som regel selv prøve å gjøre en avtale med kreditorene.
• Du må være varig ute av stand til  å gjøre opp gjelden. Namsmannen vurderer om du kan betale ned gjelden. Namsmannen vurderer også hvor lang tid du vil bruke på det. Hvis du må bruke lang tid, kan du være det vi kaller "varig ute av stand" til å betale ned gjelden. Du oppfyller ikke vilkårene for å få gjeldsordning hvis du har midlertidige betalingsproblemer.
• Det skal ikke virke støtende for andre at du får gjeldsordning. Namsmannen vurderer dette. Gjeldens alder spiller inn her. Har du mye ny gjeld, kan det gjøre at du ikke får gjeldsordning. Da bør du vente med å søke til gjelden har blitt noe eldre. Har du straffegjeld eller store skatte- og avgiftskrav? Namsmannen tar dette med i vurderingen av om gjeldsordningen kan virke støtende for andre.

Bor du i utlandet?

Du kan søke om gjeldsordning selv om du bor utenfor Norge. Da må du i større grad opplyse om saken din selv og skaffe dokumentasjonen du trenger. Det er fordi namsmannen ikke kan hente inn opplysninger fra registre eller personer i utlandet.

Du kan kun ha en liten gjeld til kreditorer i utlandet. Du kan som regel ikke eie bolig eller ha stor formue i utlandet.

Fyll ut søknadsskjemaet og legg ved dokumentasjon

Du må gi namsmannen en oversikt over økonomien din. Dette skal du sende sammen med søknadn din:

• en liste over kreditorene dine
• dokumentasjon på at du har forsøkt å gjøre en avtale med kreditorene dine
• dokumentasjon på dine inntekter og din ektefelles eller samboers inntekter
• en kopi av din og din ektefelles eller samboers skattemelding fra de siste tre årene
• dokumentasjon på boutgiftene dine
• dokumentasjon på andre faste utgifter – for eksempel til barnehage, SFO/AKS, barnebidrag og spesielle medisinske utgifter
• en erklæring fra lege eller psykolog hvis det betyr noe for saken din
• en kopi av innberetningen og sluttberetningen hvis du har vært under konkursbehandling

Send eller lever søknaden

Kontakt namsmannen for å finne nærmeste namsmannskontor som behandler søknader om gjeldsordning. Du kan sende søknaden i posten eller levere den hos namsmannen.

Bor du i utlandet, sender du søknaden til Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum.

Du blir kalt inn til møte

Når namsmannen har fått søknaden din, blir du normalt kalt inn til et møte. Du får mer informasjon om saken din og hva en gjeldsordning går ut på.

Du får en frist til å skaffe mer dokumentasjon, hvis namsmannen trenger det. Deretter vil namsmannen behandle søknaden din.

Gjeldsforhandlinger

Namsmannen vurderer først om du oppfyller vilkårene for å kunne få en gjeldsordning. Hvis du oppfyller vilkårene, skal det åpnes gjeldsforhandlinger. Namsmannen sender en beslutning til kreditorene dine.

Forhandlingen varer i fire måneder. I denne perioden får du utsette betalingen av gjelden din. Men du må betale utgiftene du får. Det kan for eksempel være husleie, strøm og telefon. Det er viktig at du ikke får mer gjeld nå.

Hvis inntekten din er høyere enn det som blir regnet som rimelige bo- og levekostnader for deg og husstanden din, vil namsmannen trekke i inntekten din i forhandlingsperioden. Vi kaller dette sikringstrekk.

Forslag til avtale

Namsmannen hjelper deg med å lage et forslag til en frivillig gjeldsordning. Forslaget blir sendt til alle kreditorene. De må svare på forslaget innen tre uker.

Når kreditorene er uenige

Det kan skje at en eller flere kreditorer ikke godtar forslaget til frivillig gjeldsordning. Da hjelper namsmannen deg med å forhandle med kreditorene.

Klarer dere ikke å bli enige om en frivillig gjeldsordning, kan du kreve en tvungen gjeldsordning. Det vil si at forslaget blir sendt til tingretten. Det er retten som avgjør om du får gjeldsordning eller ikke. Både du og kreditorene kan anke rettens avgjørelse.

Hvis du ikke oppfyller vilkårene for å få gjeldsordning, blir søknaden avslått. Søknaden blir også avslått hvis du ikke skaffer dokumentasjonen namsmannen trenger.

Vil du klage på avslaget?

Har du fått avslag på søkanden om gjeldsordning, kan du klage til tingretten. Fristen for å klage er én måned etter at du fikk brev om avslaget.

Du må skrive under på klagen. Send originalen i posten til namsmannen, eller lever den på namsmannens kontor. Klager som blir sendt på e-post, blir ikke behandlet.

Du må betale et rettsgebyrfor at retten skal behandle klagen.