DELE=DELTA: Om deling av voldsvideoer
Barn og unge deler i økende grad bilder og videoer av vold og andre uønskede hendelser i sosiale medier.
Filmen er også tilgjengelig på nynorsk, lulesamisk, sørsamisk, nordsamisk og engelsk: Filmer DELE=DELTA
Å dele er å delta
Deling av voldsvideoer på sosiale medier kan gi en smitteeffekt, forsterke konflikter eller bidra til å starte nye konflikter. Deling kan føre til at det blir flere tilfeller av vold, og at volden blir grovere på grunn av et ønske om oppmerksomhet. Dette skjer over hele landet, og bruk av sosiale medier gjør deling nærmest grenseløs. Den som deler en voldsvideo er med på å utsette voldsofre for et nytt overgrep.
Noen råd, dersom en voldsvideo er delt:
- Meld fra til den aktuelle appen eller nettjenesten, og be om at videoen fjernes.
- Ikke del videoen videre. Ta vare på videoen hvis den skal brukes som bevismateriale, ellers: slett den fra din egen enhet.
- Kontakt politiet på nett eller ring 02800 for veiledning og råd.
Fakta, råd og undervisningsmateriell
Undervisningsmateriell til bruk for voksne som jobber med barn og unge, som for eksempel lærere, helsesykepleiere, miljøarbeidere og utekontakter.
- Film finner du øverst på siden her, på siden Filmer DELE=DELTA og på You tube.
- Veileder til foredragsholder
- Webinar om hvordan du kan holde foredraget finner du på siden Filmer DELE=DELTA og på You tube.
Filmen med spørsmål og veileder kan brukes til dialog og refleksjon i mindre grupper eller i plenum. Målgruppen for materiellet er 13–16 år.
Selv om undervisningsopplegget er laget for elever i ungdomsskolen, kan det holdes for yngre og eldre aldersgrupper ved behov.
Vær oppmerksom på at du som holder foredraget kan bli den voksne som barna eller ungdommene henvender seg til, dersom de havner i en vanskelig situasjon. Det kan derfor være lurt å gjøre seg kjent med resten av innholdet på denne siden, slik at man er forberedt til å hjelpe dem på en god måte.
Trenger du mer informasjon om barn og unges nettbruk, seksuell utpressing på internett og lignende, se mer under Trygg nettbruk.
Kompetansemål – 10. klasse
Samfunnsfag:
- utforske og reflektere over egne digitale spor og muligheten for å få slettet sporene og verne om egen og andres rett til privatliv, personvern og opphavsrett.
- beskrive sentrale lover, regler og normer og drøfte hvilke konsekvenser brudd på disse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt.
Norsk:
- utforske og reflektere over hvordan digitale medier endrer språk og kommunikasjon.
KRLE:
- identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon.
Informasjonsskriv på flere språk
Mange ungdommer kjenner ikke lovverket og vet ikke hvor grensene går. De fleste ungdommer skjønner at det er dårlig gjort å filme og videresende voldsvideoer, men vet de at det er straffbart?
I juni 2021 kom det en lovendring for å sikre at all deling av krenkende bilder er straffbart, se straffeloven
Personer som deler krenkende eller åpenbart private bilder, film eller lydopptak av andre, f.eks. av at noen blir utsatt for vold eller andre ydmykelser, kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år.
Grovt uaktsom overtredelse – som det kan være når noen sender slike bilder eller filmer videre, kan straffes med bot eller fengsel i inntil seks måneder.
Planlagt og grov overtredelse – dersom lovbruddet bærer preg av å være planlagt og er grov, kan personen som deler bildet, filmen eller lydopptaket straffes med fengsel i inntil to år.
Politiet ser at det opprettes kontoer på sosiale medier der det deles ulike typer bilder og videoer, såkalte "exposed-kontoer". På kontoene deles det blant annet nakenbilder- og videoer av barn, voldsvideoer og trusler. Det er ofte barn og unge under 18 år som både drifter, følger og sender inn bilder og videoer til slike kontoer.
En økende andel av materialet som deles har blitt grovere, og mange ungdommer sliter etter å ha blitt hengt ut på denne måten. Exposed-kontoer opprettes over hele landet, og de største kontoene har et stort antall følgere. Deling av voldsvideoer og overgrepsmateriale er ulovlig.
Det er ikke bare slag og spark som regnes som vold. En kroppskrenkelse kan også være for eksempel spytting, klyping, lugging og biting. Det avhenger av situasjonen og alvorlighetsgraden. Også det å true, skremme eller komme med nedsettende kommentarer kan skape frykt og utrygghet.
De som oppsøker en slåsskamp og involverer seg ved for eksempel å filme, heie eller rope tar en aktiv del i handlingen. Dette betyr at de kan gjøre seg skyldig i medvirkning, som også kan være straffbart.
Mange synes det er vanskelig å si ifra om uønskede situasjoner som oppstår blant ungdom, som for eksempel planlagte slåsskamper. Politiet ser en ukultur hvor ungdom risikerer å bli kalt "tyster" eller "snitch" når de forsøker å varsle om hendelsene. Det å si ifra kan forebygge uønskede situasjoner og bidra til å skape trygghet i lokalmiljøet. Det handler om å bry seg.
Se hvilket regelverk som gjelder:
Voldsvideoer og andre krenkende bilder og videoer som deles på nett, er svært vanskelig å få fjernet. Det å vite at private og krenkende bilder eller videoer av deg selv spres på nettet, kan være en tung belastning, spesielt for barn og unge.
Det å spre, laste ned eller gjøre slike voldsvideoer tilgjengelig gjør at også barn blir utsatt for disse voldsvideoene. Mange får dette helt ufrivillig inn på sine enheter og blir utsatt for veldig grovt innhold, og mange sliter med det etterpå.
Ved å dele voldsvideoen gjør du kanskje nettopp det den eller de som står bak dette ønsker, nemlig å få oppmerksomhet for den volden de har påført andre.
Opplever du noe av dette? Få hjelp til å gjøre noe med det. Si det til en voksen du stoler på. Det kan være en av dine foresatte, en lærer, helsesøster eller miljøarbeider.
Meld fra til den aktuelle applikasjonen eller nettjenesten det gjelder. Mange nettsider og apper har rapporteringsfunksjoner, og du kan be om at bilder og videoer slettes.
Du kan også ta kontakt med politiet. Du kan få råd og tipse om kriminalitet på internett hos politiets nettpatruljer. Du kan også kontakte ditt lokale politi ved å ringe 02800 eller dra til nærmeste politistasjon.
Det finnes også andre tjenester som kan hjelpe deg og gi deg råd. Sjekk for eksempel Slettmeg.no, Kors på halsen eller Ung.no.
Ungdom må vite at de kan snakke med sine foresatte eller andre voksne de stoler på, hvis de er bekymret for noe som har skjedd på nett.
I stedet for å dømme eller la handlingene få konsekvenser som oppleves som straff, er det bedre å forklare at det er lov å gjøre feil. Det viktigste er å snakke med barna. Still spørsmål og fortell om konsekvensene av vold og deling av voldsvideoer – slik kan du sette barnet ditt i stand til å ta gode valg.
Hvis ungdommen din har blitt hengt ut på nett:
- Snakk med ungdommen. Vis forståelse og lytt
- Se veiledninger for sletting på slettmeg.no
- Ta skjermbilder og dokumenterer det som har skjedd
- Blokker og rapporter kontoene
- Anmeld forholdet til politiet
Andre som har informasjon:
Spørsmål og svar
- Ta skjermbilder og dokumenter hvem som har delt, og hvor og når det er delt.
- Meld fra til den aktuelle applikasjonen eller nettjenesten.
- Kontakt politiets nettpatrulje. Eller ring 02800 for veiledning og råd.
Det er viktig å snakke med barna. Å få et bilde eller video spredt kan oppleves som skremmende eller ubehagelig for den som blir utsatt for dette. Ungdommen må vite at de kan snakke med sine foresatte eller andre voksne de stoler på, hvis de er bekymret for noe som har skjedd.
Slettmeg.no har veiledninger for f.eks. rapportering av uønskede bilder/videoer.
Ja, det er mulig å slette en konto som deler voldsvideoer. Privatpersoner kan rapportere kontoen til tilbyder for brudd på loven og nettsiden policy. Det er dessverre ikke alltid tilbyder er like raske til å slette, eller sletter kontoen i det hele tatt. Ta kontakt med politiets nettpatrulje for veiledning.
Privatpersoner kan få fjernet et bilde fra enkelte nettsider ved å sende en henvendelse til de som står bak nettsiden, men man har ingen garanti for at det faktisk blir gjort. Man har heller ingen oversikt over hvem som kan ha lagret bildet, og hvilke andre nettsider eller apper det er lagt ut på. Dersom bildet ikke er lagt ut på en nettside, men kun delt mellom et fåtall personer, vil man i noen tilfeller kunne finne ut hvem som har det, og få det slettet.
Mange tror at politiet kan slette alle bilder som er delt på internett, men sånn er det ikke. Derfor er det viktig at barn og unge kjenner til de mulige konsekvensene av at et bilde deles – at man fort kan miste kontrollen. Finn råd om sletting av bilder på Slettmeg.no.
Ja, det kan være straffbart å filme straffbare handlinger.
Ja, du har krav på å vite hvem som har anmeldt deg og hva du er anmeldt for.
Du kan rapportere innlegget som upassende til nettsiden og vise til at det er brudd på deres policy.
Du kan også tipse politiet om innholdet, enten til politiets nettpatrulje eller tips.politiet.
Nei, du kan ikke være anonym når du anmelder en sak til politiet. Men du kan tipse anonymt til politiet på tips.politiet.no.
Ja, du kan anmelde på vegne av andre. Det er likevel lurt at fornærmede anmelder dette selv.
